Lene Vågslid (A): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av finansieringssystemet for rettslige obduksjoner, og i hvilke sammenhenger med hvilke begrunnelser er statsråden kjent med at påtalemyndigheten beslutter ikke å be om en sakkyndig likundersøkelsen når dødsårsaken er uviss?
Begrunnelse
I Norge blir det hvert år utført ca. 2 000 rettslige obduksjoner, av totalt 40 000 dødsfall. I Sverige er det 8 000 rettslige obduksjoner av totalt 90 000 dødsfall. i Norge, sett opp mot folketall, gjennomføres over 40 % færre obduksjoner enn i Sverige. Tidligere var tallene ganske sammenlignbare.
En rettsmedisinsk obduksjon, eller sakkyndig likundersøkelse, utføres alltid på begjæring fra påtalemyndigheten, og ikke på bestilling fra lege. Før 1992 ble alle kostnader knyttet til rettslige obduksjoner belastet av Delinkventfondet. Da dette ble avviklet ble kostnadene lagt over på hvert enkelt politidistrikt. Etter politireformens strukturdel medførte det at Politiets Fellestjenester (PFT) startet et arbeid med felles anbudskriterier på transport for hele landet. Hvert politidistrikt ble inndelt i regioner og hver region skulle ha en fast pris per transportoppdrag knyttet til rettslig obduksjon. Virke Gravferd har uttalt at nedgangen ble stor i antallet rettslige obduksjoner etter dette.
En endring i obduksjonsloven fra 2019 pålegger at det skal gjennomføres rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken og at kostnadene dekkes av politiet. I henhold til Straffeprosesslovens § 228 skal sakkyndig likundersøkelse foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse.