Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2197 (2020-2021)
Innlevert: 12.05.2021
Sendt: 12.05.2021
Besvart: 26.05.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Vil statsråden ta initiativ som gjør det mulig å se på prosjektet for Otravassdraget en gang til med mål om å redusere overbefolkningen i vassdraget og bedre fiskehelsen?

Begrunnelse

Fra forsuring og fiskedød på 70-tallet er nå mange vassdrag på Sørlandet overbefolka av småfisk av dårlig kvalitet.
Otravassdraget fra Byglandsfjorden og sørover er etter det som blir opplyst fullt av småaure med parasittsykdom. Dette er fisk som det naturlig nok ikke er interesse for å verken fiske eller spise.
Otravassdraget har i tillegg til den mer kjente Bylandsfjordbleka en unik aurestamme med striper i stedet for prikker, påvist på 90-tallet av Bo Delling, forsker ved Universitet i Stockholm.
På bakgrunn av dette ble det tatt et lokalt initiativ, blant annet fra vassdragsstyret for Nedre Otra, hvor målet var å fange inn småfisk og sette dem tilbake i vassdraget. Formålet var å få orden på aurestammen og slik bidra til å gjøre Otra til et unikt og attraktivt sportsfiskevassdrag, med mulighet til å fiske denne “Tigerauren“.
Det ble søkt og innvilget støtte fra Innovasjon Norge til å utrede ideen. Det ble også søkt konsesjon som fylkeskommunen stilte seg positive til. Planen var et landbasert anlegg med 90 prosent resirkulering og kun bruk av lokal fisk.
Miljøavdelingen hos Statsforvalteren hadde imidlertid innsigelser til konsesjonen og prosjektet på grunn av nye nasjonale føringer om at all utsetting av fisk nå er forbudt.
Konsekvensen er at prosjektet skrinlegges og Otravassdraget fortsatt forblir et overbefolka vassdrag med e konsekvenser dette har for fiskehelse og tilstand for vassdraget.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Generelt blir ikkje utsetting av fisk sett på som eit eigna tiltak i allereie tette bestandar. Intensivt tynningsfiske, gjerne kombinert med gjenutsetting av store individ, er ein strategi som generelt gir betre resultat, men som er ressurskrevjande.
Det er ikkje riktig slik det er formulert i spørsmålet at det finst nye nasjonale føringar om at all utsetting av fisk er forbode. Lakse- og innlandsfisklova opnar for at det kan gis løyve til utsetting av stadeigen stamme for kultiveringsformål, jf. forskrift om utsetting av ferskvannsfisk mv.
Det stemmer likevel at Statsforvaltaren i Agder jobbar med å avvikle all fiskeutsetting i fylket som ikkje er nødvendig, ikkje gir tilsikta effekt, eller kan erstattast med habitatforbetrande tiltak (etablering av gyte- og oppvekstområde). Dette er i tråd med miljøforvaltninga sin strategi for fiskeforsterkande tiltak i regulerte vassdrag, og følgjer forskingsbaserte råd til forvaltninga av anadrome bestandar, jf. retningslinjene for utsetting av anadrom fisk (Miljødirektoratet veileder M186-2014).
Det aktuelle prosjektet "Otra Storaure" inneber at det skal fangast inn og fòrast opp stadeigen aure for utsetting i vassdraget når denne har nådd ei snittvekt på 1 kg.
Eg får opplyst frå Miljødirektoratet at det er usikkerheiter og svakheiter ved prosjektet som gir grunnlag for faglege innvendingar.
Innvendingane er basert på følgjande viktige omsyn:

• Det skjer no eit omfattande restaureringsprosjekt for Byglandsbleke i vassdraget, med mål om å reetablere bleke i heile Otra, og til ein bestandsstørrelse som gir eit haustbart overskot. Bleka er ein unik innlandsstasjonær variant av atlantisk laks, som har stor bevaringsbiologisk verdi både nasjonalt og globalt. Utsetting av aure vil gi konkurranse og dermed usikkerheit for vellykka reetablering av bleke.
• Dei siste åra har det blitt registrert aukande naturlege førekomstar av større aure gjennom overvaking utført gjennom blekeprosjektet. Pga. den observerte positive utviklinga i Otra, er det ikkje ønskeleg å starte utsetting av stor kultivert aure som konkurrent til villfisk.
• Det er starta kalking ved utløpet av Brokke kraftverk i år for å betre blekas overleving i hovedelva ned til Byglandsfjorden. Kalkinga skal betre vasskvaliteten slik at fisken kan bruke mindre energi på å handtere fysiologisk stressande miljøforhold, og dermed meir energi på å vekse.
• Otra er eit stort vassdragssystem kor fisk kan gjere lange vandringar. Ein vil difor ikkje ha tilstrekkeleg moglegheit for kontroll med korleis den utsette auren etablerer og spreier seg i vassdraget.

Dette er bakgrunnen for at miljøforvaltninga har frarådd prosjektet "Otra Storaure", og eg ser ikkje grunn til å endre på dette.