Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2198 (2020-2021)
Innlevert: 12.05.2021
Sendt: 12.05.2021
Besvart: 21.05.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): I Nasjonal Transportplan Meld. St. 20 (2020-2021) omtalast rv 15 Otta-Måløy som ein av fleire «særlig ulykkesutsatte» strekningar, med fleire drepne og hardt skadde. I tillegg er strekningen viktig aust-vest-korridor for persontransport og næringstransport av blant anna fisk og møbler, dette utgjer ei årleg verdiskaping på over 70 mrd. kroner. Strekninga har vorte prosjektert med ny løysing for tunnel mellom Skjåk og Stryn.
Kvifor er strekninga ikkje med i NTP fram til 2033, og korleis nå visjonen om 0 drepne og skadde utan ho?

Begrunnelse

Nye vegløysingar både i aust og i vest set større fokus på rv. 15 Otta – Stryn. Vegen er ei viktig transportåre for innbyggarane, for gjennomgangstrafikk og for næringslivet. I tillegg er dette skulevegen til ungar i Skjåk! Rv. 15 er oppbrukt. Den er ikkje dimensjonert for den trafikkmengda og dei køyretøya som er i dag. Mesteparten av vegen er planlagt og bygd for over 40 år sidan. Kurvatur, bereevne og breidde er ikkje oppdatert på mykje av strekninga. Dette går utover framkommelegheit, trafikksikkerheita og beredskapen- og samfunnssikkerheita.
Til liks med vegen, er dei gamle tunnelane i Breidalen mellom Skjåk og Stryn utrangerte, og for lengst inne i siste del av si levetid. For miljøet vil det bli ei vesentleg betring med ny tunnel. Med dagens standard og 12 % stigning er utsleppet på trailer 70,75 kg CO2 på 16,6 km, med ny tunnel og stigning på 4,6 % vil tilsvarande utslep bli redusert til 24,3 kg CO2. Det reduserar drivstoff-forbruket. Ny tunnel vil og avløyse press på villreinstamma som er på båe sidar av rv. 15 i dag.
Tunnelane utgjer ein trafikksikkerheitsrisiko og tilfredsstiller ikkje krava til regularitet. Ny tunnel vil eliminere 13 raspunkt Skåre – Breidalen og 17 raspunkt Breidalen-Geiranger. Vinteren 2019/2020 var tunnelane stengte 1000 timar, inntil 4 døgn i strekk. Næringsliv og ekspressbussane pådreg seg kostnader og heft. Berre for Lesja Bilruter som køyrer frå Skjåk til Byrkjelo utgjer ei omkjøring 360 km på ein tur. Bedrifter i 15 kommunar har tunnelane i Breidalen som sin hovudtrasé.
Tre fylkeskommunar, fire regionråd, NHO og LO stiller seg alle bak dagens konsept om KVU med lang tunell med ein sidearm over til Geiranger og krev rask gjennomføring. Planarbeidet for dette må setjast i gang for å konkretisere tiltaka.
Det er ikkje alternativ veg, jernbane eller flyplass til rv. 15 i Ottadalen. Etterslepet på vedlikeholdet av vegnettet er stort. Statens vegvesen har berekna at det er eit behov på minst 1,5 mrd. for å få lyfta Rv.15 opp på eit akseptabelt nivå. Nye tunnelar over Strynefjellet kjem i tillegg, stipulert til 4,6 mrd.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Eg kan ha en viss forståing for at både innbyggjarar og næringsliv er skuffa over at strekninga rv. 15 Otta-Måløy ikkje er tatt med i NTP.
Som det går fram av Meld. St. 20 (2020-2021) kapittel 10.4.4, har ikkje regjeringa prioritert mellom mindre investeringstiltak, såkalla programområdetiltak, men arbeidet med å konkretisere desse tiltaka vil fortsetje i gjennomføringsfasen av planen. Statens vegvesen har starta arbeidet med ein plan som skal setje dei i stand til å fylgje opp måla og dei økonomiske rammene i meldinga.
Regjeringa legg opp til ein meir dynamisk prosess, som skal gje rom for endra prioriteringar dersom føresetnadene for prioriteringane i NTP endrast. Regjeringa vil difor unngå å gje føringar på konkrete tiltak, men heller kva slags utfordringar som skal løysast og kva for mål me vil nå. For eksempel er mange programområdetiltak særs viktige for at regjeringa skal nå måla sine, blant anna innanfor trafikktryggleik, men òg for å fylgje lovpålagte krav innanfor miljøområdet, for å auke framkomelegheit, regularitet og komfort på delar av vegnettet kor full utbygging ikkje er aktuelt i 12-årsperioden. Regjeringa meiner det er et særs viktig prinsipp at det som i dag vil vere opp til verksemdene å prioritere konkrete programområdetiltak innanfor dei økonomiske rammene i dei årlege budsjetta.
At strekninga rv. 15 Otta-Måløy ikkje er nemnd i ny NTP er heller ikkje einstydande med at det ikkje vil bli starte opp utbetringar eller tiltak dei neste tolv åra. Den siste seksårsperioden inneheldt færre detaljar om prosjekter. Regjeringa har berre angitt ei samla økonomisk ramme for store investeringar. At eit prosjekt er nemnd i ny NTP er ein viktig milestolpe, men det kan skje endringar i rekkefylgja på prosjekta. I ny NTP har transportverksemdene fått større friheit til å føreslå endra rekkefylgje og omfang for prosjekta. Dette kallast porteføljestyring. Dersom eit prosjekt blir optimalisert og får auka samfunnsøkonomisk lønsemd, kan det "rykkje fram i køen". Kutt i kostnadar kan gjere det mogleg å byggje ut prosjekta i ny NTP fortare. I tillegg kan dette opne opp for andre gode prosjekt.
Til slutt vil eg framheve at det satsast betydeleg på vegane i fylka Innlandet og Vestland. Eg viser i denne samanheng til Nye Veier AS sine vegutbyggingar på E6. I tillegg utvidast Nye Veier AS sin portefølje med blant anna strekningane E6 Otta-Dombås, E136 Dombås-Vestnes og rv. 13 Skare-Sogndal. Dessutan nemnast særleg skredsikring av rv. 5 Kjøsnesfjorden og prosjekta E-39 Storehaugen-Førde og E39 Myrmel-Lunde.