Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2207 (2020-2021) Innlevert: 13.05.2021 Sendt: 18.05.2021 Besvart: 26.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Nicholas Wilkinson (SV): For at fremtidige donorbarn ikke skal ha ubegrenset med søsken har Norge en grense for bruken av donert sæd til maksimum seks familier. Norge importerer sæd fra andre land. For at donorunnfangede skal ha mulighet til å få informasjon om donor har vi har retningslinjer for at heller ikke utenlandske donorer skal være anonyme i systemet. Har regjeringen satt begrensninger for hvor mange ganger importert sæd fra samme donor blir brukt både i Norge og internasjonalt, for at det skal være et begrenset antall søsken for donorunnfangede?
Til info stiller Norge krav ved import av egg om maks tre egguttak pr. kvinne totalt.
Bent Høie: I Norge skal sæd fra hver enkelt donor ikke gi opphav til barn i flere enn seks familier. Det settes ikke begrensninger på hvor mange barn donor kan ha gitt opphav til i andre land ved import av sæd til bruk i Norge. En slik begrensning har ikke vært vanlig å stille, fordi det er vanskelig å kontrollere virksomhetene i utlandet. Samtidig vet vi at det har vært vanlig å ha begrensinger på antall barn per donor også i andre land. Virksomhetene som tilbyr assistert befruktning med importert sæd må informere paret eller kvinnen om at de bruker importert sæd og hva det innebærer, inkludert hvilke regler som gjelder for antall barn eller familier per sæddonor i utlandet. Begrensningen i antall barn per sæddonor er hovedsakelig begrunnet i å unngå at barn som er født ved hjelp av donorsæd fra samme donor, får barn sammen. Muligheten for at dette skjer er veldig liten med de begrensningene som gjelder for antall familier per sæddonor. Muligheten for at dette skjer er også svært liten når foreldre nå har plikt til å opplyse om at barn er blitt til ved hjelp av donert sæd og barnet har rett til informasjon om donors identitet. Det vil også være svært liten risiko for at barn født ved hjelp av donorsæd i Norge finner en partner blant barn som den aktuelle donoren har gitt opphav til i utlandet. Ved bruk av importerte egg inkluderer kravet om maks tre egguttak også uttak av egg som brukes til assistert befruktning utenfor Norge. Etter føringer fra Stortinget, kan egg bare importeres fra andre nordiske land. Et slikt krav om begrenset antall egguttak per donor er da lettere å kontrollere. I tillegg er begrensningen i antall egguttak gitt også for å ivareta eggdonor. Belastningen for donor ved egguttak er langt større enn ved sæddonasjon. Antall egguttak bør derfor begrenses også av medisinske grunner. Denne ivaretakelsen av eggdonor bør være den samme uavhengig av om donasjonen skjer i Norge eller i et av de andre nordiske landene. Det er derfor gode grunner for at det stilles noe ulike krav ved import av hhv. sæd og egg.