Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2212 (2020-2021)
Innlevert: 14.05.2021
Sendt: 18.05.2021
Besvart: 26.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Lova om endring av juridisk kjønn vart vedteken i 2016 utan nødvendig utgreiing og debatt på førehand, men no har det gått nokre år og det er grunnlag for å hauste erfaringar.
Vil regjeringa sette i gang ei konsekvensutgreiing av lova om endring av juridisk kjønn?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nei, forslaget til lov om endring av juridisk kjønn var godt utredet og gjenstand for en bred høring før det ble fremmet for Stortinget. Jeg kan heller ikke se at det er noe som tilsier at loven ikke fungerer godt og etter sin hensikt i dag.
Vilkårene for å endre juridisk kjønnsstatus ble først utredet av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet i desember 2013. Bakgrunnen for oppdraget var blant annet den økende kritikken av gjeldende praksis for endring av juridisk kjønn. Gruppen ble ledet av advokat Kari Paulsrud og hadde medlemmer med bl.a. medisinsk, juridisk og samfunnsfaglig kompetanse i tillegg til representanter fra bruker- og interesseorganisasjoner.
Gruppens anbefalinger når det gjelder vilkår for endring av juridisk kjønn ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet i en delrapport 15. desember 2014. Gruppens anbefalinger ble behandlet i en interdepartemental arbeidsgruppe før Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 sendte på høring forslag til lov om endring av juridisk kjønn. Forslaget ble sendt til en lang rekke instanser med frist 11. november samme år.
Nyere rettspraksis i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har også vist at den rettstilstanden vi hadde i Norge før lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt, i dag ville vært i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om rett til respekt for privatliv og familieliv.
Jeg ser derfor ikke grunn til å utrede disse spørsmålene på nytt.