Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2221 (2020-2021)
Innlevert: 18.05.2021
Sendt: 18.05.2021
Besvart: 25.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Kan helseministeren bekrefte at tobakkskadereduksjon, slik det er beskrevet i regjeringens tobakkstrategi, gjenspeiles i Norges posisjon i internasjonale møter, som for eksempel WHOs Conference of the Parties?

Begrunnelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) legger til grunn at det kommer til å være mer enn én milliard røykere på verdensbasis i overskuelig fremtid. Andelen av røykere synker, men på grunn av befolkningsveksten er det likevel et økende antall personer som røyker. Norge har blant Europas laveste andel røykere. 9 prosent av nordmenn røyker daglig, og kun Sverige har en lavere andel (7 prosent). Dette har sannsynligvis sammenheng med at Norge og Sverige tillater snus, noe som ellers er forbudt i EU.
Nikotin er avhengighetsskapende, og ingen unge eller gravide bør bruke nikotin- eller tobakksprodukter. Men det er bred faglig enighet om at det ikke nikotinen i seg selv som er hovedårsaken til røykrelaterte sykdommer - det er under forbrenningen av tobakk at de aller fleste skadelige stoffene dannes. Ved å tilby voksne røykere forbrenningsfrie alternativer, kan flere få hjelp til å stumpe røyken.
Dette ble anerkjent da Stortinget i 2016 vedtok å løfte forbudet mot nye nikotin- og tobakksprodukter og videre i Regjeringens Folkehelsemelding i 2019, hvor det står følgende:

«Tobakkspolitikken til regjeringa tek på denne måten omsyn til skadereduksjon for etablerte røykjarar som ikkje greier eller vil slutte, samtidig som ein hindrar tobakksbruk og nikotinavhengnad blant barn og unge.»

Det er et paradoks at i flere av de landene hvor man har høyest antall røykere, så er moderne, røykfrie alternativer forbudt. Det er derfor av interesse å vite om skadereduksjon reflekteres i Norges mandat til vår deltakelse i internasjonale møter hvor folkehelse og tobakk diskuteres, for å bidra til at også røykere i andre land får informasjon om og tilgang til tobakks- og nikotinprodukter med lavere skadepotensial enn sigaretter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringens overordnede mål for tobakkspolitikken er å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon. Samtidig er regjeringen opptatt av å hjelpe flere voksne røykere til å slutte slik at vi får redusert den enorme sykdomsbyrden som skyldes røyking. Dette skal gjøres på en måte som ikke avgrenser folks handlefrihet, men som samtidig tar konsekvensen av de alvorlige skadevirkningene av tobakksbruk.
Det har vært en kraftig nedgang i andelen dagligrøykere i befolkningen de siste tiårene – fra 19 pst. i 2010 til 9 pst. i 2020 (16–74 år). Den store nedgangen skyldes hovedsakelig at det er færre som begynner å røyke.
Jeg er ikke enig i at tilgangen til snus er hovedårsaken til Norges lave røyketall. Også andre land med forbud mot snus har kraftig redusert sin røykeandel. Jeg mener at Norges suksess skyldes en helhetlig pakke med strenge tobakksforebyggende virkemidler, som høye tobakksavgifter, røykeforbud, reklameforbud, standardiserte tobakkspakninger og myndighetenes tobakkskampanjer.
Det er også bekymringsfullt at bruken av snus har økt dramatisk de senere årene, særlig blant unge. Blant unge kvinner har bruken mer enn tredoblet seg på 10 år. Dette er urovekkende siden også bruk av snus medfører risiko for alvorlig helseskade, både for brukeren selv og for foster når gravide kvinner snuser. Folkehelseinstituttet har konkludert med at snusbruk bl.a. øker risikoen for kreft og diabetes type 2, øker risikoen for å dø etter hjerteinfarkt og hjerneslag, og at snusbruk under graviditet kan føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel.
Regjeringen har vært tydelige på at etablerte voksne røykere som ikke klarer eller vil slutte, skal kunne velge mindre skadelige produkter. Derfor vil vi tillate e-sigaretter med nikotin, samt oppheve forbudet mot nye tobakks- og nikotinprodukter og underlegge disse en godkjenningsordning.
I tobakksstrategien fremkommer det om skadereduksjon:

«Dette er ein balanse som stadig må vurderast på nytt i lys av marknadsutviklinga og ny kunnskap. Ei særleg utfordring er knytt til lanseringa av nye produkttypar og diskusjonen om kva rolle skadereduksjonen skal spele i tobakkspolitikken. Det er viktig å ikkje la tobakksindustrien få definere kva som ligg i dette omgrepet. Skadereduksjon er ikkje det same som fråvær av regulering, men kan mellom anna innebere at mindre skadelege produkt er tilgjengelege for etablerte tobakksbrukarar som ikkje greier eller vil slutte heilt, balansert mot omsynet til at produkta ikkje må ha potensial til å rekruttere barn og unge til nikotinavhengnad. Det er òg viktig å hugse på at dei aller fleste sluttar å røykje utan hjelpemiddel.»

Når det gjelder internasjonale tobakksmøter, herunder partsmøtet til tobakkskonvensjonen, kan jeg forsikre om at de norske delegasjonenes mandat er i tråd med regjeringens tobakksstrategi. Vårt viktigste budskap internasjonalt er at flere land bør gjennomføre tobakkskonvensjonens bestemmelser, som er basert på kunnskap om hvilke tiltak som har best effekt.