Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2225 (2020-2021)
Innlevert: 19.05.2021
Sendt: 19.05.2021
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 28.05.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): "Vi kommer uansett til å produsere på et nivå som er i tråd med det vi trenger å gjøre for å nå klimamålene. Vi må kunne være enige om at det tross alt er det viktigste», sa Olje- og energiministeren da Perspektivmeldingen ble lagt frem. En ny rapport fra IEA vise at det er nødvendig å slutte å lete etter fossile energi i 2021 om verden skal nå 1,5 graders målet.
Hvorfor vil regjeringen bryte 1,5 graders målet og lete etter mer olje og gass, og mener regjeringen andre land bare skal se bort fra IEAs anbefalinger på samme måte?

Begrunnelse

IEA, det internasjonale energibyrået som Norge er medlem av la frem en rapport om hvordan det er mulig å nå målet om å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Der slår de fast at for å oppnå scenarioet hvor vi holder 1,5 graders målet så er det:

"The trajectory of oil demand in the NZE means that no exploration for new resources is required and, other than fields already approved for development, no new oil fields are necessary."

Regjeringen har gjennom Perspektivmeldingen åpnet for fortsatt leting av nye olje- og gassfunn på norsk sokkel. Spørsmålet blir derfor hvorfor Norge ikke skal følge IEAs anbefaling, og hvilke land som i tilfellet skal gjøre det.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Representanten viser i spørsmålet til rapporten "Net Zero by 2050: A roadmap for the global energy system som inneholder et scenario som viser hvordan verdens energisystem kan se ut med nettonullutslipp i 2050.
IEAs veikart har fått stor oppmerksomhet og skapt fornyet debatt om rammevilkårene for petroleumsvirksomheten. Veikartet viser at det er behov for en gjennomgripende, koordinert og rask omlegging av hvordan vi produserer, transporterer og bruker energi over hele verden for å oppnå et energisystem med netto nullutslipp. Det forutsetter store endringer i menneskers forbruk og adferd. Veikartet legger også til grunn en omfattende teknologiutvikling innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Store deler av scenarioets utslippsreduksjoner etter 2030 skjer gjennom teknologier som ennå ikke er utviklet. IEAs scenarier likevel ikke ment som en prognose for energiutviklingen, men som én mulig vei til netto nullutslipp i 2050.
IEAs rapport viser at det er mange usikkerheter på en slik vei. Andre scenarier som er laget for å være i tråd med et 1,5 gradersmål, f.eks. utarbeidet av FNs klimapanel, gir andre resultater, avhengig av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Også i IEAs nye scenario er det behov for olje og gass i 2050, selv om det vil være vesentlig mindre enn i dag. Når rapporten peker på at det ikke vil være behov for å investere i nye olje- eller gassfelt skyldes det først og fremst at dersom utviklingen i dette scenariet blir gjennomført er det på grunn av drastisk redusert etterspørsel
IEAs rapport peker på at petroleumsproduksjon med lave utslipp kan være et konkurransefortrinn. Vi produserer allerede vår olje og gass effektivt og med lave utslipp, og selskapene jobber for å kutte utslippene ved produksjon enda mer. Dette får vi til blant annet gjennom de strenge virkemidlene næringen er underlagt.
IEAs scenario legger markedsmessige prinsipper til grunn, og det er markedet som vil bestemme hvor produksjonen vil skje. Jeg holder fast ved at Norge skal fortsette å utvikle kompetanse og arbeidsplasser og skape verdier nasjonalt så lenge det er etterspørsel etter ressurser fra norsk sokkel. Dette skal foregå innenfor rammene av våre nasjonale klimamål og forpliktelser etter Parisavtalen.
Jeg mener også det er et viktig poeng å ikke svekke den teknologiutviklingen, kompetansen, verdiskapingen inntektene som petroleumsnæringen bidrar med. Vi trenger alt dette for å klare omstillingen rapporten peker på. Enten det er snakk om havvind, karbonfangst- og lagring, eller behovet for nye mineraler til å bygge batterier og fornybar energi.
Avslutningsvis vil jeg igjen påpeke at IEAs nye rapport gir ikke anbefalinger om politikk for enkeltland. Alle land har ulike forutsetninger og må treffe tiltak som er tilpasset situasjonen i sitt eget land. Jeg mener vi skal gå grundig inn i IEAs analyser og ta med oss også dette scenariet når vi utformer politikk for fremtiden.