Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2249 (2020-2021)
Innlevert: 21.05.2021
Sendt: 21.05.2021
Besvart: 28.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Vil statsråden kunne gi noen garantier for at rettigheter som bedrifter har ved båndlegging av areal/bygg i bedriftens eie, kan overdras til kommunen, når hele eierskifte gjennomføres på det grunnlaget at det skal sikre arbeidsplasser og videre utvikling og verdiskapning for bedriften i kommunen?

Begrunnelse

Det kreves en god og langsiktig arealplanlegging av en fremtidsrettet kommune. Dette innebærer at i mange kommuner blir store arealer båndlagt i forbindelse med kommunedelplanarbeid. Ved for eksempel planer for statlig veibygging blir arealer omdisponert og båndlagt.
Båndlegging skal hindre grunneier fra å gjøre tiltak som kan gjøre veibygging dyrere. Båndlegging får dermed umiddelbare konsekvenser for berørte eiendommer og grunneiere. Konsekvenser for slikt langvarig planarbeid og båndlegging av areal er at det medfører store hindre for videre utvikling av bedrifter som er berørt av slike planvedtak. I mange kommuner arbeides det for å kompensere for de uheldige konsekvenser dette har for bedriftenes behov for utvikling og ekspansjon, da ved å tilby disse erstatningsarealer andre plasser i kommunen, dvs. byttearealer
I slike tilfeller er det viktig for kommunen å sikre seg de samme rettighetene som grunneier hadde ved båndlegging av arealene, dvs. at kommunen kan "arve" kompensasjon for areal, bygg flyttekostnader etc.
Vi er kjent med at Statens Vegvesen mener at disse rettighetene ikke kan "arves" av kommunene, og at refusjonskravet fra grunneier er svekket om det er foretatt eierskifte på eiendommen etter båndlegging.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Når det skal gjennomføres tiltak etter en arealplan, kan det vise seg at det vil bli nødvendig med erverv av grunn. Typisk kan dette gjelde når det skal anlegges en ny vei, der nødvendige arealer også kan være båndlagt i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, jf. plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav d. Som oftest løses eierskifte ved minnelig avtale, men iblant må det skje tvangserverv gjennom ekspropriasjon. Det følger av Grunnloven § 105 at grunneiere da har krav på full erstatning, og de nærmere reglene om erstatningsutmålingen følger av ekspropriasjonserstatningslova. Dersom den aktuelle eiendommen har vært brukt eller kan brukes i næring, kan den samlede erstatningen bli større enn ved et rent vederlag for grunnen. Årsaken til dette er at erstatningen da skal fastsettes på grunnlag av den avkastningen eiendommen gir eller kan gi, jf. ekspropriasjonserstatningslova § 6. Der det ikke blir inngått avtale for eierskifte og erstatning, gjennomføres ekspropriasjonssaken som skjønn for domstolene. Dette gjelder også avtaleskjønn, som brukes når partene kun er uenige om størrelsen på erstatningen, ikke grunnlaget for ervervet. Det ligger dermed til domstolene å behandle problemstillinger knyttet til eierskifte og størrelsen på erstatningen. Fordi slike saker hører hjemme i domstolene, kan jeg ikke gi noen garantier for hvordan rettigheter knyttet til konkrete eiendommer eller bygg behandles i skjønnsprosessen og i erstatningsutmålingen.