Bjørnar Moxnes (R): Ble det gjort en ny grundig juridisk vurdering av tilslutning til EU-avtalen JPA etter 17. mars 2020, kom det i så fall frem nye juridiske momenter som tilsa at regjeringsadvokatens konklusjon ikke var gyldig, ble regjeringsadvokaten konsultert om at regjeringen besluttet å ikke forelegge saken for Stortinget og hvorfor opplyste ikke regjeringen Stortinget om regjeringsadvokatens klare konklusjon om at regjeringen ikke kunne tilslutte Norge denne EU-avtalen uten Stortingets samtykke?
Begrunnelse
I svar på skriftlig spørsmål tilslutning til EU-avtalen JPA, (Dokument nr. 15:2084 (2020-2021)) argumenterer helse- og omsorgsminister Bent Høie for at det var riktig av å tilslutte seg JPA uten Stortingets samtykke. Statsråden skriver blant annet følgende: «Det var argumenter både for og mot at avtalen måtte anses å være av «særlig stor viktighet» etter Grunnloven § 26 annet ledd. Regjeringsadvokatens vurdering trakk som nevnt ovenfor frem flere momenter. Samtidig var det momenter som talte for at avtalen ikke måtte forelegges Stortinget før inngåelse.» Regjeringsadvokatens vurdering tok imidlertid også hensyn til momentene som talte for at foreleggelse ikke var nødvendig, men konkluderte likevel med at det var «rimelig klart at Stortingets samtykke er nødvendig for å inngå JPA».
Statsråden skriver videre: «De potensielle negative konsekvensene for samfunnet av ikke å delta [i JPA] fremstod derfor som store, mens eventuelle negative konsekvenser av deltakelse fremstod som begrensede og kun ville oppstå ved deltakelse i en konkret anskaffelse.» At regjeringen mente Stortinget potensielt kunne fatte en beslutning på tvers av regjeringens ønske og som etter regjeringens mening potensielt kunne få negative konsekvenser, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig grunnlag for å tilsidesette en juridisk vurdering om at Grunnloven krever at saken fremlegges for Stortinget.
Det fremgår ikke i svaret fra statsråden om det ble gjort noen nye grundig juridisk vurdering i tidsrommet mellom HODs brev 17. mars 2020, der konklusjonen var at Stortingets samtykke var nødvendig og HODs notat 17. mars 2020 som konkluderte motsatt. Det fremgår heller ikke om regjeringsadvokaten ble konsultert på nytt.
Det er derfor viktig å bringe på det rene om det kom frem nye juridiske momenter, som ikke var hensynstatt av regjeringsadvokaten eller i HODs vurdering, som tilsa at regjeringsadvokatens konklusjon ikke lenger var gyldig eller om regjeringens endring av standpunkt kun var begrunnet med regjeringens syn på fordeler og ulemper ved å inngå eller la være å inngå avtalen.
Det fremgår i svaret fra statsråden at regjeringen ikke opplyste Stortinget om regjeringsadvokatens klare konklusjon om at Stortingets samtykke var nødvendig, men ikke hvorfor regjeringen ikke informerte Stortinget om dette.