Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2266 (2020-2021)
Innlevert: 23.05.2021
Sendt: 25.05.2021
Besvart: 01.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): NRK hadde ei nettsak den 12/5 om arrestordreavtalen som Norge no er ein del av.
Meiner statsråden at rettssikkerheita til norske borgarar er tilstrekkeleg ivaretatt i denne avtalen og viss ikkje, kan ho skissere kva som eventuelt kan gjerast for å betre denne?

Begrunnelse

Den nemnte saka er her: https://www.nrk.no/norge/sendes-til-spania-ni-ar-etter-basketak-pa-gran-canaria-1.15493551
Det er opplagt ein fordel for Norge å ha ein avtale med andre land om utlevering av folk derifrå som har begått kriminelle handlingar i Norge. Samtidig er det ein del problemstillingar som ein bør vurdere, med mål om å sikre rettssikkerheita til norske borgarar best mogleg. NRK viser til eit tilfelle der ein mistenkt reint faktisk ikkje kan ha vore i det landet han blir skulda for å ha gjort noko kriminelt i på det tidspunktet lovbrotet skjedde. Det kan også vera tilfelle der vi her til lands har låg straff for handlingar som vi ikkje anser som alvorlege, medan nordmenn kan bli utleverte til andre land for å ha begått slike handlingar som i desse andre landa har langt høgare straff enn her. Nordmenn må sjølvsagt forhalde seg til lovverket i det landet dei oppheld seg i, men det er likevel fornuftig å drøfte slik problematikk og ta stilling til dette i samband med at ein inngår avtalar. Problematikk som kjem opp etter at arrestordreavtalen vart vedteken bør også drøftast med utgangspunkt i konkrete tilfelle som oppstår.
Utdrag frå NRK-saka:

«Statsadvokat Monica Krag Pettersen sier det nye regelverket også har gjort det mye enklere for norske myndigheter å få personer overlevert hit.
– Fordelen er at vi nå får lettere og raskere overlevert personer som vi enten mistenker for å ha begått straffbare handlinger i Norge eller som har usonede dommer i Norge.
– Ulempen kan være at i enkelte saker, på grunn av for eksempel ulikt straffenivå, kan fremstå som kanskje urimelig i den enkelte sak at vi plikter å overlevere en person fra oss til soning av dom i et annet land, sier statsadvokaten.
En gjennomgang NRK har gjort av domstolsavgjørelser viser at minst fem norske statsborgere har blitt utlevert til andre europeiske land etter at Norge ble med på avtalen for halvannet år siden. Flere saker står i kø.»

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: En effektiv utleveringsordning er et viktig virkemiddel for å kunne bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Stortinget samtykket derfor 1. desember 2011 til å inngå avtale 28. juni 2006 mellom EU, Island og Norge om overleveringsprosedyre mellom partene (parallellavtalen). Lov om pågriping og overlevering til og fra Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre (arrestordreloven) ble vedtatt 8. desember 2011. Regelverket trådte i kraft 1. november 2019.
Reglene om overlevering etter arrestordreloven gjelder også for norske statsborgere. I et område hvor personer i utgangspunktet kan reise fritt, som innenfor Schengen-området, vil det oppfattes som urimelig dersom en antatt gjerningsperson unndrar seg strafforfølgning ved å ta opphold i statsborgerlandet. Jeg vil minne om at våre nordiske naboer som også er EU-land, i flere år har overlevert egne borgere til andre EU-land. Ellers viser jeg til drøftelsen i Prop. 137 LS (2010-2011). Forslaget om å åpne for overlevering av norske borgere møtte ikke motstand under høringen.
Rettssikkerheten til norske borgere er sikret på flere måter. Selv om det nye systemet er en forenklet utleveringsordning som bygger på gjensidig tillit, foreligger det flere grunnleggende vilkår for overlevering. Det er domstolene som foretar prøvingen av om de obligatoriske vilkårene er oppfylt.
Krav til straffetrusselen og idømt straff er ett av flere vilkår. Overlevering til strafforfølgning kan bare skje for forhold som har en strafferamme på minst ett år eller mer, eller til fullbyrding av dom på fengsel eller annen frihetsberøvelsen på minst fire måneder. Kravene til strafferamme og til utmålt straff er ment å sikre at arrestordrer ikke utstedes for bagatellmessige forhold. Fordi det er strafferammen i den utstedende staten som avgjør om kravet er oppfylt, kan forhold som etter vårt syn er mindre alvorlige, likevel oppfylle kravene til strafferamme eller utmålt straff.
Ved prøvingen av arrestordren skal den utenlandske dommen eller pågripelsesbeslutningen legges til grunn uten nærmere prøving av avgjørelsen. Dette må sees i sammenheng med Norges strafferettslige samarbeid med EU ellers, og at EU-statenes rettssystemer står Norge nært. Rettslikheten er nettopp en av grunnene til at Norge inngikk avtalen med EU.
Arrestordreloven § 2 slår imidlertid fast at overlevering ikke skal skje i strid med folkeretten, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette er en sikkerhetsventil. Arrestordreloven åpner dessuten for at norske borgere og personer som er bosatt i Norge kan sone her for straff idømt i et EU-land. Det er også adgang til å avslå overlevering av norske borgere til et EU-land som ikke selv overleverer egne borgere til Norge. Jeg vil avslutningsvis understreke at det fortsatt er forbud mot utlevering av norske borgere til andre land enn de nordiske og EU-landene.