Skriftlig spørsmål fra Jette F. Christensen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2268 (2020-2021)
Innlevert: 23.05.2021
Sendt: 25.05.2021
Besvart: 31.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Jette F. Christensen (A)

Spørsmål

Jette F. Christensen (A): På hvilken måte vil ministeren sørge for at debattklimaet i på internett er i en stand som gjør at vi sikrer det norske demokratiet?

Begrunnelse

Som statsråd med ansvar for elektronisk kommunikasjon og gjennomføring av valg påligger det et ansvar for å legge til rette for at en valgkamp som i større grad enn før vil blir gjennomført gjennom sosiale medier gjennomføres på en måte som sikrer demokratiet.
I et demokrati finnes ytringsfrihet, men i et liberalt demokrati som Norge finnes det også regler for ytringer. §185 om hatefulle ytringer har norsk offentlighet gjennom pinsen blitt vist brutt overfor en navngitt stortingskandidat. Rasisme, oppfordringer til vold og hat er ikke bare ubehagelig for den enkelte, det er straffbart. Flere politikere har stått opp mot det og det viser at vi har et politisk klima der meningsmotstandere ønsker hverandre et debattklima fritt for hat og hets.
Slike eksempler har vært mange gjennom årene. Å markere motstand mot det er ikke bare å stå opp for enkeltpolitikere som har en posisjon, det er å sørge for at vi har noen som ønsker å bli politikere i morgen. Demokrati lever bare av deltagelse, da må debattklimaet være et sted der mennesker med engasjement for samfunnet vårt kan ytre seg fritt, uten å bli begrenset av frykt for hatefulle ytringer. Hat er ikke argumenter.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Spørsmålet berører et tema som både jeg og resten av regjeringen er opptatt av. Som representanten skriver i spørsmålet, er et godt og inkluderende debattklima svært viktig for å sikre et godt demokrati der ulike stemmer kan delta i den offentlige samtalen uten å frykte hat, hets eller trusler. Jeg opplever at det er stor enighet på tvers av partigrensene om dette.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider nå med en veileder om forebygging og håndtering av hatytringer og trusler mot politikere og kandidater. Før årets valg vil vi publisere veiledningsmateriell som er særlig relevant for politikere og kandidater på nasjonalt nivå. Veilederen vil senere utvides med innhold som gir gode råd til politikere og kandidater også på lokalt og regionalt nivå. Formålet er å bevisstgjøre og gi konkrete verktøy for å forebygge og håndtere hatytringer og trusler. Når veilederen er klar, vil den publiseres på regjeringen.no.
Departementet jobber også for å øke kunnskapen om hatytringer og trusler som retter seg mot politikere. Dette handler ikke bare om omfanget av hatytringer og trusler, men også hvilke konsekvenser de har for enkeltpolitikere, samfunnet og demokratiet, og hva som er effektive metoder for å forebygge og håndtere ulike situasjoner. For eksempel gjennomfører Telemarksforskning og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-REX) en større undersøkelse om lokalpolitikeres arbeidsvilkår på oppdrag fra departementet. Denne undersøkelsen ser på bredden av faktorer som har betydning for lokale folkevalgtes motivasjon til å delta og til å ta gjenvalg, samt rekruttere nye politikere. Hatytringer og trusler vil være sentralt i denne undersøkelsen. Rapporten fra prosjektet vil foreligge i desember 2021. Allerede i vår vil det offentliggjøres et notat fra forskerne med resultater fra undersøkelsene om omfang og konsekvenser av hatytringer og trusler, samt en sammenligning av utbredelsen for nasjonale og lokale politikere.
Regjeringen har, som kjent, satt ned en ytringsfrihetskommisjon. Bekymringen for hatefulle, diskriminerende og på andre måter krenkende ytringer på elektroniske plattformer, var en sentral del av bakgrunnen for kommisjonen. Kommisjonen har som mandat blant annet å kartlegge og sammenstille eksisterende kunnskap, beskrive dagens situasjon, og å vurdere tiltak for en åpen og opplyst offentlig samtale. Dette inkluderer tiltak for å fremme bred deltakelse i det offentlige ordskiftet, og tiltak for å motvirke spredning av ulovlig og skadelig innhold på elektroniske plattformer og sosiale nettverk. Kommisjonen vil også vurdere behovet for å avklare plattformenes rolle og rettslige ansvar, samt behov for internasjonalt samarbeid og eventuell regulering. Kommisjonen skal legge frem sin rapport i form av en NOU innen 1. mars 2022.
Alle som gjør en innsats for demokratiet gjennom å engasjere seg, fortjener honnør for den innsatsen de legger ned. Debatter med høy temperatur og uenighet er bra, og bidrar både til å synliggjøre de politiske forskjellene, og kan bidra til å engasjere flere. Men vi skal ikke godta alt. Vi som er de mest synlige politikerne, i regjeringen og på Stortinget, har et særlig ansvar for å gå foran som gode eksempler. Vi må sette en standard for god debatt, som synliggjør de saklige uenighetene og argumentene fremfor personlige forhold ved den man diskuterer med. Samtidig må vi fortsette å støtte opp om alle som dessverre opplever hatytringer, hets og trusler på grunn av sitt politiske engasjement. Sist, men ikke minst, må vi si tydelig ifra om at det å bruke hatytringer, hets og trusler ikke er akseptabel virkemiddelbruk i politisk diskusjon, verken på internett eller andre steder.