Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2272 (2020-2021)
Innlevert: 25.05.2021
Sendt: 25.05.2021
Besvart: 09.06.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Forskning foregår i stadig større grad gjennom samarbeid på tvers av land, og Norge har internasjonale ambisjoner for forskningen. Regjeringens vedvarende og rigide innreiseforbud har skapt store problemer for universitetene og de internasjonale forskerne. Dette kan få langvarige negative konsekvenser for norsk forskning. Nå avtar smitten, og vaksineringsgraden øker.
Når vil statsråden justere regelverket med sikte på å ivareta utenlandske akademiske arbeidstakere bedre enn i dag?

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg forstår veldig godt at innreiserestriksjonene er utfordrende, både for den enkelte forsker som skal jobbe her i landet, institusjonene som berøres og for selve forskningsprosjektene. Vi har en internasjonalt rettet universitets- og høyskolesektor som rekrutterer fra hele verden og vi vet at flere venter på å komme inn i landet.

Gjennom det siste året har det vært flere endringer og innstramninger i innreisereglene og vi har forsøkt å legge til rette på best mulig måte samtidig som vi begrenser risikoen for importsmitte. Etter at innreiserestriksjonene ble innført i mars 2020, ble det etterhvert gjort unntak for flere grupper, deriblant forskere som var ansatt ved en norsk institusjon og gjesteforskere som hadde kortere opphold på inntil tre måneder. Utenlandske forskere fra land utenfor EØS som kom til Norge med egne midler ble fra 20. november 2020 gitt unntak fra innreiserestriksjonene.

Siden mars i år har grensen i all hovedsak vært stengt. Vi vet at situasjonen er krevende for mange, men dette gjøres altså for å begrense risikoen for importsmitte.

De strenge tiltakene på grensene våre har gitt effekt. Importsmitten har gått ned, men smittesituasjonen i verden rundt oss er fremdeles sammensatt og alvorlig mange steder med nye mutasjoner. Regjeringen vurderer kontinuerlig om det er mulig å gjøre endringer eller unntak i innreiseforbudet og det vil bli foretatt en fornyet vurdering av lettelser i innreiserestriksjonene i forbindelse med trinn 3 i gjenåpningsplanen. Da vil det blant annet vurderes ytterligere lettelser for arbeidsreisende, som f.eks. utenlandske akademiske arbeidstakere, familie, kjærester og internasjonale studenter og elever.

I likhet med mange andre grupper så har ikke utenlandske akademiske ansatte et eget unntak fra de gjeldende innreiserestriksjonene i dag. Men det er mulig for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter å søke om unntak fra innreiserestriksjonene for utenlandske ansatte gjennom Sjøfartsdirektoratets søknadsbaserte ordning. Jeg har vært i kontakt med næringsministeren for å sikre at ordningen også er tilpasset sektoren jeg har ansvar for.

Ordningen er snever og skal tolkes strengt, men tilbakemeldinger jeg har fått fra sektoren viser at enkelte utenlandske forskere har fått innvilget unntak fra innreiserestriksjonene. Dette betyr at personer som blir ansett for å være strengt nødvendig for å opprettholde aktiviteten i for eksempel forskningsprosjekter slipper inn.

Jeg håper at vi snart kan åpne opp igjen slik at alle gode internasjonale forskere kan komme hit og gi viktige bidrag til forskningen. Når vi kan gjøre det vil blant annet avhenge av hvor god kontroll vi har på smitten her i landet og hvor stor andel som har fått vaksine.