Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2277 (2020-2021)
Innlevert: 25.05.2021
Sendt: 26.05.2021
Besvart: 01.06.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Kan statsråden framvise resultatet av dei undersøkingane som Direktoratet for byggkvalitet har gjort i samband med korleis andre land har tolka krava til testing av overflatebehandla trekledning?

Begrunnelse

I svaret sitt til meg på spørsmålet mitt (Dokument nr. 15:2004 (2020-2021)) om brannsikkerheit og testing av trekledning svarte statsråden blant anna følgande:

«Undersøkelser som blant annet Direktoratet for byggkvalitet har gjort, viser at også andre land tolker kravene til testing av overflatebehandlet trekledning likt som Norge.»

Dei norske produsentane av royalbehandla kledning er av ei anna oppfatning. Dei viser mellom anna til produsentar i Sverige og Frankrike, som i ytelseserklæringane sine for royalbehandla trekledning opererer med såkalla preaksepterte ytelsar. Dette er det same som dei norske produsentane har gjort fram til no.
Produsentane erkjenner samtidig at det er vanskeleg å finne ytelseserklæringar frå alle utanlandske konkurrentar, fordi desse erklæringane ikkje ligg offentleg tilgjengeleg på heimesider og liknande. Dersom Direktoratet for byggkvalitet har tilgang på fleire ytelseserklæringar som kan understøtte departementets standpunkt og argument i saka, vil det vera teneleg for den vidare politiske prosessen om statsråden eller direktoratet offentleggjer desse ytelseserklæringane. Viss produsentar i somme andre land faktisk får godkjent såkalla preaksepterte ytelsar, vil dette vera relevant for utviklinga av saka her til lands.
Dette er ei alvorleg sak for dei som er involverte. Eg håpar og trur at statsråden ser behovet for at mest mogleg informasjon i saka blir gjort tilgjengeleg for alle partar.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Denne saka gjeld fleire regelverk, og det verkar som det er noko misforståing og samanblanding om kva som er regulert kvar. Det er viktig å skilje mellom reglar for bruk av byggevarer i bygg, og reglar for omsetnad og sal av byggevarer.
Reglane for bruk av byggevarer i bygg er nasjonale, og det kan være betydelege forskjellar mellom ulike land sine reglar. I kva grad ulike byggevarer kan nyttast i norske byggverk, blir regulert av byggteknisk forskrift (TEK17). Det er i rettleiar til TEK17 vi finn dei preaksepterte ytingane. Dei preaksepterte ytingane viser kva ytingar som oppfyller, eller bidreg til å oppfylle, krav i byggteknisk forskrift. TEK17 og den preaksepterte ytinga gjeld kva eigenskapar som skal være oppfylte i bygget. Slike preaksepterte ytingar har ikkje kopling mot det europeiske regelverket for omsetnad av byggevarer, og blir heller ikkje lagde til grunn for ytingserklæringar.
Krav til omsetnad av byggevarer bygger på harmoniserte krav for EU/EØS-området som følger av byggevareforordninga. Føremålet er mellom anna å sikre tilgang til ein felles marknad for alle produsentar. Krava er av svært teknisk karakter, og er i stor grad baserte på bruk av harmoniserte standardar. I Noreg er krava for omsetnad og sal av byggevarer gjennomførte gjennom forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK). Det er i dette regelverket det blir stilt krav til testing og dokumentasjon osv. av byggevarer, irekna krav til ytingserklæring.
Testane produsentane av royalbehandla kledning har fått gjort, viser at kledninga ikkje tilfredsstiller krava til klasse D. Dette må kome fram av ytingserklæringane deira. Ei ytingserklæring gir informasjon til brukaren om eigenskapane til eit produkt, og er ei eigenerklæring som produsentane skal få utarbeidd. Erklæringa skal være utforma i tråd med byggevareforordninga. Direktoratet for byggkvalitet kan be om å få ytingserklæringar ved tilsyn, men tilsynet er avgrensa til produkt som blir omsette i Noreg. Direktoratet har derfor ikkje oversikt over ytingserklæringar for produkt som ikkje er omsette i Noreg, og DiBK har heller ikkje mynde til å krevje å få dette utlevert. Vi har derfor ikkje ytingserklæringar frå andre land vi kan publisere.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for byggkvalitet har vore i kontakt med svenske og danske styresmakter i denne saka. Vi har òg vore i kontakt med utanlandske tekniske kontrollorgan. Desse er ein uavhengig tredjepart som kontrollerer og verifiserer ytingane til ei byggevare. Dei kontrollorgana vi har vore i kontakt med, gjev uttrykk for den same forståinga av krava som det vi har lagt til grunn. Det vil seie at det berre er ubehandla kledning som kan klassifiserast utan å være testa for branneigenskapar.
Spørsmålet er òg tidlegare drøfta i den europeiske samordningsgruppa for tekniske kontrollorgan under byggevareforordninga, som skal sikre einsarta praksis mellom dei ulike europeiske tekniske kontrollorgana. Gruppa har laga ein rettleiar for testing av branneigenskaper for kledning. I denne står det klart at det berre er ubehandla kledning som kan klassifiserast utan testing. Direktoratet for byggkvalitet har også fått dette stadfesta frå sekretariatet i gruppa i samband med denne saka.
Eg vil understreke at så lenge informasjonen om branneigenskapene er rett og oppdatert i samsvar med testresultata, vil det vere lovlig både å selge og bruke royalkledning.