Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2294 (2020-2021)
Innlevert: 27.05.2021
Sendt: 27.05.2021
Besvart: 01.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Viser til oppslag i db.no 25.5.21 om at en tolk engasjert av Borgarting lagmannsrett i en sak om statsløshet også er ansatt ved den iranske ambassaden. Borgarting lagmannsrett viser i saken til at de har «veletablerte rutiner for valg av tolker».
Hva vil regjeringen gjøre for å forsikre seg om at domstolenes rutiner for valg av tolker sikrer habile tolker og at det ikke brukes tolker som har tilknytning til andre lands ambassader i oppholdssaker?

Begrunnelse

Bruk av tolker i utlendingssaker er avgjørende både for lovanvendelse og rettsikkerhet. Spesielt er dette viktig for at det norske asylinstituttet skal være trygt og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter. Derfor er det avgjørende at tolkene er habile og uavhengige, og ikke har noen tilknytning til noen av partene i sakene. I saken i Dagbladet (https://www.dagbladet.no/nyheter/alvorlig-problem-nar-tolk-opptrer-slik/73674513) går det fram at tolken i saken også er ansatt ved den iranske ambassaden, noe som knytter han til saken. Man kan da ikke utelukke at informasjon som denne tolken får også tilfaller den iranske ambassaden og iranske myndigheter. Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem. I denne saken ble det også kjent at tolken, etter at saken i domstolen var ferdig, uttalte seg til UNE sine medarbeidere, og blant annet uttaler at «et vitne snakker tull» og at han «driver med fullmakter for den iranske ambassaden". På denne bakgrunn er det avgjørende å få vite hvordan justisministeren vil sikre at det i norske domstoler ikke brukes tolker som har tilknytning til et annet lands ambassade.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Dersom en person som ikke kan norsk skal delta i et rettsmøte, skal det brukes tolk, jf.
domstolloven § 135 første ledd. Domstolene er i slike tilfeller avhengige av god tolking for å kunne treffe materielt riktige avgjørelser.
Av hensyn til de involvertes rettssikkerhet er det viktig at tolken er upartisk og at det ikke foreligger forhold utenom tolkeoppdraget som kan påvirke gjennomføringen. Tolking i domstolene er derfor lovregulert gjennom blant annet habilitetsregler som medfører at en tolk vil være inhabil til å tolke i retten dersom det foreligger særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til vedkommendes habilitet, jf. domstolloven § 106 flg. smh. § 138. Domstolene har i tillegg veletablerte rutiner for valg av tolker i den enkelte sak, som er utarbeidet i tråd med Domstoladministrasjonens retningslinjer for bruk av tolk. Domstolene er blant annet anbefalt å benytte seg av tolker som er registrert i Norsk tolkeregister, som administreres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og de fleste domstoler bestiller tolk primært via dette systemet.
For å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk, har regjeringen fremmet forslag om en ny tolkelov i Prop. 156 L (2020–2021) Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven). Proposisjonen er til behandling i Stortinget. For domstolenes vedkommende vil denne loven supplere reglene i prosessregelverket, og flere av forslagene i proposisjonen vil kunne bidra konkret til å sikre habile og egnede tolker i domstolene fremover.
I lovforslaget gis domstolene blant annet en uttrykkelig lovhjemmel til å foreta vandelskontroll av tolker. Videre er det foreslått en generell bestemmelse om at tolken så snart som mulig skal informere oppdragsgiver om forhold som gjør eller kan gjøre tolken inhabil. I lovforslaget foreslås også at det lovfestes at tolken skal opptre i samsvar med god tolkeskikk, og det er presisert at dette kravet blant annet innebærer at tolken skal opptre upartisk. Det er videre foreslått en forskriftshjemmel for å fastsette hva som skal anses som god tolkeskikk. I tillegg er det foreslått at brudd på reglene om habilitet og god tolkeskikk skal kunne føre til advarsel og utestenging fra Nasjonalt tolkeregister.