Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2307 (2020-2021)
Innlevert: 28.05.2021
Sendt: 28.05.2021
Besvart: 09.06.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Behovet for kandidater med fagskoleutdanning øker i samfunnet. NHOs kompetansebarometer viser næringslivets behov. Mangelen svekker verdiskaping og bedrifters konkurransekraft. Det er bred enighet om satsing på høyere yrkesfaglig utdanning, og fagskolesektoren blir en stadig viktigere brikke i norsk utdannings- og kompetansepolitikk. Når regjeringen skal avgjøre retningen for høyere yrkesfaglig utdanning, skjer dette i en strategi.
Hvilke vurderinger gjør at ikke Stortinget behandler strategien, som ville styrke saka videre?

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning ble varslet i kompetansemeldingen, Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Kompetansereformen omhandlet også flere viktige saker for fagskolesektoren som Stortinget behandlet, og som videre er fulgt opp gjennom blant annet endringer i fagskoleloven i mai 2021.
Strategien skal gjøre opp status for utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning i tiden etter at fagskolemeldingen, Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning ble lagt frem, og den skal peke framover for videre utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning.
Strategien tar utgangspunkt i midtveisevalueringen av tiltakene i fagskolemeldingen. Deloittes første delrapport Status for implementering av tiltak i fagskolemeldingen forelå i februar 2021. Strategien omhandler fagskoleutdanning bredt, og er en videreutvikling av den retningen Stortinget har satt gjennom meldingen.
Neste delrapport fra Deloitte vil omhandle evalueringen av finansieringssystemet. Her vil vi blant annet få kunnskap om hvorvidt innretningen på finansieringssystemet stimulerer til vekst i sektoren. Flere av tiltakene i fagskolemeldingen dreide seg om å styrke kunnskapen om sektoren gjennom flere undersøkelser og en forbedring av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget. Et stadig bedre kunnskapsgrunnlag gir innsikt i oppfølgingen av midlene til nye studieplasser som er tildelt så langt, og gjør det mulig å ta bedre beslutninger om eventuelle framtidige tildelinger av midler.
Regjeringen synliggjør egne ambisjoner gjennom strategier. I arbeidet med denne har vi hatt tett dialog med relevante aktører. Fagskoleutdanning løftes fram til Stortinget gjennom andre saker. Eksempelvis vil eventuelle forslag om midler til nye studieplasser behandles i de ordinære budsjettprosessene. Siden fagskolemeldingen ble lagt fram har det blitt tildelt midler til 2 736 nye studieplasser og 230 mill. kroner i utviklingsmidler til fagskolene. Fagskolene har også fått midler til å utvikle eller drifte fleksible utdanningstilbud (totalt 160 mill.) og bransjeprogram.