Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2311 (2020-2021) Innlevert: 28.05.2021 Sendt: 28.05.2021 Besvart: 09.06.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Roy Steffensen (FrP): Det er etablert et nytt senter ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Senteret kalles Fudan-European Centre for China Studies (FECCS). Kinaekspert og professor Harald Bøckman har kritisert dette sterkt.Kan statsråden svare på om det innenfor dette kinesisk-norske samarbeidet er full frihet til å ta opp Kina-kritiske temaer, og om den akademisk friheten og prinsippene i universitets- og høyskoleloven gjelder fullt ut på dette senteret?
Henrik Asheim: Regjeringen er opptatt av at grunnleggende verdier og interesser skal ligge til grunn for alt samarbeid norske aktører tar del i. Norge har blant annet sluttet opp om The Bonn Declaration on Freedom of Scientific Research, som understreker betydningen av akademisk frihet som et grunnleggende og veiledende prinsipp for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. I tråd med etablerte prinsipper om akademisk frihet og institusjonell selvstendighet er det opp til norske universiteter og høyskoler selv å velge hvem de ønsker å inngå samarbeid med, og om hvilke temaer. Dersom vi skal få til et langsiktig samarbeid av høy kvalitet på prioriterte områder er det avgjørende at det tar utgangspunkt i institusjonenes egne planer og strategier for internasjonalisering og kvalitetsutvikling. Jeg har stor tro på at våre institusjoner – og enkeltforskere og studenter – er opptatt av å ivareta de verdiene og prinsippene vi setter høyt i Norge på en god måte også i møtet med kinesiske partnere. Samtidig gjelder naturligvis universitets- og høyskoleloven kun for de norske partene i samarbeidet, med de utfordringer dette innebærer. Universitetet i Oslo (UiO) har lang og bred erfaring med Kina-samarbeid, og kan vise til fagmiljøer med solid kompetanse om kinesiske forhold. Avtalen som er inngått om Fudan European Center for China Studies (FECCS) skjer på bakgrunn av et langvarig samarbeid med Fudan-universitetet i Shanghai. Jeg legger derfor til grunn at UiO har foretatt grundige vurderinger og kunnskapsbaserte avveininger av både de muligheter og dilemmaer et slikt samarbeid innebærer, inkludert utfordringer knyttet til akademisk frihet. I Panorama-strategien (2021-2027) har regjeringen introdusert "ansvarlighet" som et grunnleggende prinsipp for akademisk samarbeid, på linje med etablerte prinsipper som kvalitet, relevans, gjensidighet og langsiktighet. Dette viser blant annet til hvordan etablerte verdier og normer for samarbeid og nasjonale interesser i bred forstand kan ivaretas på en god måte. Som forsknings- og høyere utdanningsminister ønsker jeg derfor en åpen debatt om disse temaene velkommen, både på universitetene og i offentligheten for øvrig. Det vi fra myndighetenes side kan gjøre for å bidra til økt kunnskap og bevissthet om slike spørsmål er å tilrettelegge mer aktivt for deling av kunnskap og informasjon om forhold som påvirker kunnskapssamarbeid med Kina. Derfor opprettet Kunnskapsdepartementet i fjor et eget Rundebord for akademisk samarbeid med Kina. Dette er en fast møteplass rettet mot strategisk ledelse ved våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. I tillegg har vi bedt Forskningsrådet og Diku om å etablere tilsvarende møteplasser for de som jobber mer praktisk med å tilrettelegge for konkret samarbeid ved institusjonene. Målet med disse initiativene er å bidra til økt Kina-kompetanse i sektoren og gjøre norske kunnskapsmiljøer best mulig rustet til å møte offensive kinesiske partnere. Dette vil også være et viktig tema i videre oppfølging av Panorama-strategien, som varsler at det i samråd med sektoren skal utarbeides retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid.