Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2312 (2020-2021)
Innlevert: 28.05.2021
Sendt: 28.05.2021
Rette vedkommende: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Besvart: 03.06.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): 25. mai omtalte NRK de daglige problemene blinde og svaksynte erfarer i møte med apper og nettsider som ikke er tilpasset dem.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at digitale flater er utformet slik at alle har lik tilgang?

Begrunnelse

Det norske samfunnet er i rask teknologisk endring. Digitaliseringen har store konsekvenser for deltakelse i samfunnet. Det er avgjørende å forebygge digitalt utenforskap, for å sikre alle like muligheter. Personer med nedsatt funksjonsevne er sårbare på grunn av strukturelle hindringer i tilgangen til digitale flater. Lederen i Norges Blindeforbund sier at dårlige digitale løsninger er et vanlig problem for blinde og svaksynte.
Til NRK forteller Eva Kirkevik, som er blind, hvor frustrerende og nedverdigende det er å ikke kunne greie seg selv når det gjelder så enkle ting som å bestille en pizza på nettet. For en seende krever dette noen raske tastetrykk, for en svaksynt eller blind kan det ta 30 til 40 minutter - om det i det hele tatt lar seg gjøre. Det å kunne bruke digitale løsninger er spesielt viktig for blinde og svaksynte, fordi de kan gjøre mer selv, og klarer seg med mindre hjelp.
Det er en nasjonal ambisjon at alle offentlige og private nettsteder skal være universelt utformet fra 2021. Arbeiderpartiet mener det er vesentlig å sørge for at de digitale flatene er utformet slik at alle har reell tilgang. NRK-saken illustrerer det motsatte.
Universell utforming av IKT har vært et lovkrav siden 2013. Tilsynsmyndighetene for universell utforming av IKT i Difi, fant i 2018 at mange norske nettsteder – både offentlige og private – bryter loven om universell utforming.
Arbeiderpartiet er urolige for at dagens virkemidler ikke er sterke nok, og har foreslått at regjeringen vurderer hvorvidt tilsynsmyndighetene for universell utforming burde få sterkere virkemidler (jf. Innst. 171 S (2019–2020). Regjeringen har det overordnede ansvaret for at digitalt utenforskap ikke godtas.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Kommunal og moderniseringsdepartementet har ansvaret for Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften stiller krav om at nettsteder og mobilapplikasjoner skal være universelt utformet. Dette skal bl.a. bidra til å gjøre digitale flater tilgjengelige for blinde og svaksynte. Digitaliseringsdirektoratet v/tilsyn for universell utforming av IKT håndhever regelverket.
Forskriften har et bredt virkeområde, som dekker mer enn 80 000 virksomheter i offentlig og privat sektor. Tilsynet arbeider derfor aktivt, både med å informere og veilede om kravene, og gjennomføre tilsyn med nettløsninger, ved å teste om nettsider /mobilapplikasjoner oppfyller kravene. Dette har vært spesielt viktig i den heldigitale hverdagen under pandemien. I 2020 fokuserte tilsynet derfor på å kontrollere feil knyttet til skjemaer for offentlige tjenester.
Tilsynet lanserte nye nettsider i 2020. Besøkstallene økte med 25 %. Tilsynet estimerer at 83 % av brukerne på nettsidene, er nye brukere. Det viser at tilsynet når bredere ut med informasjon om regelverket enn noen gang tidligere. Bruken av e-læringsmodulene som finnes på tilsynets sider har også økt med 47 % fra 2019 til 2020. Tilsynet opplever videre økt etterspørsel etter foredrag og innlegg.
Fra 1. januar i år skal alle nettløsninger og automater rettet mot allmennheten være universelt utformet ifølge lov om likestilling og ikke-diskriminering.
Videre har lovendringer, som gjennomfører EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD), blitt behandlet i Stortinget 28. mai, jf. Prop. 141 LS (2020-2021).
Lovendringene, som gjelder for offentlige virksomheter, bidrar til å styrke dagens krav til universell utforming. Det innføres b.la. 12 nye tekniske krav tilpasset mobilapplikasjoner.
Regjeringen har også fått Stortingets tilslutning til å styrke budsjettrammene til tilsynet med 9,5 mill. kroner per år i 2021, 2022 og 2023. Midlene skal blant annet benyttes til å utvikle et datadrevet digitalt tilsyn. Dette tiltaket vil på lengre sikt føre til økt tilsynsaktivitet gjennom automatiserte kontroller, og en digital sentral løsning for tilgjengelighetserklæring (en erklæring som virksomheter i offentlig sektor skal ha på nettsiden). Erklæringen redegjør for om/hvordan kravene til universell utforming er oppfylt. Utfylling av en slik erklæring i offentlige virksomheter, vil bidra til økt kunnskap om regelverket og økt etterlevelse.
I spørsmålet vises det til Innst. 171 S (2019-2020), hvor Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag fra mindretallet jf. kapittel 16 nr. 3.

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt tilsynsmyndighetene for universell utforming burde få sterkere virkemidler, og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis.»

Under kap. 7.3 vises det til at tilsynet kan gi pålegg om retting, og hvis rettingen ikke skjer innen fristen, kan tilsynsmyndighetene gi bøter. Medlemmene er bekymret for at dagens virkemidler ikke er sterke nok til at alle offentlige og private nettsteder skal være universelt utformet fra 2021.
Jeg er kjent med at flere interesseorganisasjoner ønsker at virksomheter, som ikke etterlever kravene, bør ilegges dagbøter/tvangsmulkt i større grad. Årsaken til at tvangsmulkt ikke benyttes i større grad, er at virksomhetene, stort sett, retter manglene i tide.
Pålegg og bøter er kun ett av flere virkemidler for å sikre etterlevelse av regelverket. Vel så viktig er tilsynets arbeid med å veilede og informere om kravene. Gjennomføringen av EUs regelverk for offentlige virksomheter vil også styrke de tekniske kravene, og bidra til økt etterlevelse.
For private leverandører av tjenester på nett, vil dagens regelverk bli påvirket av EUs tilgjengelighetsdirektiv for varer og tjenester (EAA). Direktivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Kulturdepartementet leder arbeidet med å gjennomføre direktivet i norsk lov.
Jeg er av den oppfatning at vi har tilstrekkelige virkemidler for håndheving av regelverket gjennom pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt, jf. forskriftens § 6 og 7.
I hvilken grad man vil pålegge private virksomheter en plikt til å informere om nettsider og mobilapplikasjoner oppfyller kravene til universell utforming, vil vurderes i arbeidet med nasjonal gjennomføring av EAA.