Svar
Nikolai Astrup: Regjeringen har som mål å gjøre det enklere, raskere og rimeligere å bygge boliger. Dette vil bidra til en mer balansert utvikling i boligprisene, til at det blir lettere for unge å komme inn på boligmarkedet, og til at det er mer lønnsomt å bygge i distriktene.
Byggekostnadene påvirkes av mange faktorer, blant annet balansen mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft og byggevarer. Myndighetene har en rolle i å legge til rette for at det kostnadseffektivt kan bygges nye boliger, gjennom regulering av tomter, planprosesser og godkjenning av byggeprosjekter. Derfor er det viktig at offentlige reguleringer ikke unødvendig forsinker eller fordyrer plan- og byggeprosesser. Regjeringen har jobbet med dette siden 2013. Vi er ikke i mål, men vi har kommet et godt stykke på vei. Vi har allerede innført en rekke tiltak for å forenkle, forbedre og digitalisere planprosessen, byggeprosessen og tekniske krav til bygg.
Når det gjelder planlegging, har regjeringen blant annet innført nye tidsfrister, hevet terskelen for innsigelser, og åpnet for at større planendringer kan gjøres uten full planbehandling. Vi har etablert en permanent ordning hvor statsforvalteren samordner og eventuelt avskjærer statlige innsigelser, og kommunen kan nå ta en mer aktiv rolle og avklare motstridende interesser tidlig i planprosessen.
Byggeprosessen er også blitt enklere. Vi har endret reglene, slik at færre tiltak nå er søknadspliktige. Dette betyr at folk kan bygge garasjer, levegger og boder uten å søke, innenfor visse grenser. Dokumentasjons- og saksbehandlingskravene er blitt enklere, og tidsfrister for saksbehandling er skjerpet. Man kan nå også bygge terrasser og små tilbygg på egen eiendom uten å søke om tillatelse fra kommunen.
Vi har forenklet de tekniske kravene til bygg. Vi lempet på tekniske krav til de minste leilighetene i 2015, som det typisk er førstegangsetablerere som kjøper. Vi innførte ny, forenklet byggteknisk forskrift (TEK17) 1. juli 2017. Vi har prioritert endringer som har størst potensial for kostnadsreduksjon uten å gå på bekostning av viktige kvaliteter og sikkerhet. I 2020 fremmet vi forslag til lovendringer for Stortinget for å forenkle og tydeliggjøre regelverket også for eksisterende bygg. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i april i år. Målet er at det skal bli enklere, rimeligere og mer forutsigbart for bolig- og bygningseiere å gjøre endringer i byggene sine.
De siste fire årene har vi satset ekstra ressurser på digitalisering av plan- og byggesaksprosesser. Digitalisering er helt nødvendig for å få ned planleggings- og byggekostnadene. KS har sammen med bl.a. kommunene utviklet verktøyet ePlansak, som gir en mer enhetlig og raskere planbehandling, og eByggeSak, som gjør søknadsbehandlingen mer effektiv og standardisert. Det blir mer likebehandling, og både næringen og kommunene kan spare tid og penger. I 2019 lanserte Direktoratet for byggkvalitet den digitale regelverksplattformen Fellestjenester BYGG. Plattformen kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. Målet er at alle byggesøknader skal sendes digitalt over plattformen i alle 356 kommuner.
Fremover vil vi fortsette arbeidet med å digitalisere. Vi vil sikre bedre sammenheng mellom planlegging og byggesaksbehandling, rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Målet er mer effektiv gjennomføring av vedtatte planer og en bedre fordeling av infrastrukturkostnader. Vi vil også forenkle prosessene og regelverket for gjennomføring av fortetting og transformasjon i byer og tettsteder. I tillegg vil vi gjøre det enklere for aktørene i byggenæringen å følge regelverket. I 2018 oppnevnte vi et ekspertutvalg, Byggkvalitetutvalget. Utvalget leverte sin rapport 5. februar 2020, med en rekke forslag til tiltak som vi nå vurderer, og som vil kunne bidra til mer effektive byggeprosesser.