Svein Roald Hansen (A): Hva er grunnen til at Statens Vegvesen ikke kan inngå forlik på grunnlag av en dom som innebærer et erstatningsansvar betydelig under den ramme som er bevilget for det endelige oppgjøret og som entreprenøren aksepterer?
Begrunnelse
Jeg viser til Regjeringens forslag til i tilleggsbevilgning i Prop 47 S (2020-2021):
Rv. 110 Ørebekk–Simo – endra kostnadsramme Prosjektet er m.a. omtalt i Prop. 50 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma i Østfold. Det er sist omtalt i Prop. 1 S (2019–2020), side 102–103. Prosjektet opna for trafikk i 2019. Opninga har blitt utsett ein rekkje gonger, m.a. på grunn av at vanskelege grunntilhøve har forseinka bygginga av Seutbrua. Som ein konsekvens av dette blei kostnadsramma til prosjektet auka til 900 mill. 2018-kr i samband med Stortingets behandling av Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet, og Innst. 111 S (2018–2019). Etter at prosjektet blei ferdig, har entreprenøren og Statens vegvesen ikkje blitt samde om sluttoppgjeret. Usemja er hovudsak knytt til arbeidet med Seutbrua. Samferdselsdepartementet legg opp til at Statens vegvesen inngår eit forlik med entreprenøren. Totalkostnaden for prosjektet vil bli høgare enn gjeldande kostnadsramme. Samferdselsdepartementet foreslår derfor å auke kostnadsramma til 1 045 mill. kr, jf. forslag til romartals vedtak
Begrunnelsen for økningen i kostnandsrammen på 145 millioner begrunnes med at Statens Vegvesen inngår et forlik med entreprenøren, Park & Anlegg AS.
Det foreligger nå dom i saken om dette oppgjøret fra Fredrikstad Tingrett hvor entreprenøren tilkjennes en erstatning på 85 mill. kroner. Jeg er kjent med at entreprenøren er innstilt på å inngå forlik med Statens Vegvesen på grunnlag av dommen fra tingretten, men Statens Vegvesen har nå anket dommen, noe som innebærer nye runder i retten med tilsvarende økte utgifter til advokater for begge parter.