Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2369 (2020-2021)
Innlevert: 03.06.2021
Sendt: 04.06.2021
Besvart: 15.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): På hvilken måte gjenspeiler lovverket at kommunen og helseforetakene er likeverdige partnere, slik intensjonen med Helsefellesskapene er, og mener statsråden at ansvaret skal ligge på kommunen?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i Prop 102 S (2020-2021), Innst 576 L endringer i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-2 første ledd. Endringen innebærer at det innføres et krav om at avtalen skal omfatte en konkret beskrivelse av hvordan partene skal utvikle og planlegge tjenestene.
Helsefellesskapene skal bidra til at helseforetak og kommuner sammen planlegger og utvikler mer sammenhengende, helhetlige og bærekraftig helse- og omsorgstjenester for pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hele utgangspunktet for modellen er at kommuner og sykehus skal være likeverdige partnere. Samtidig har statsråden kun foreslått en lovendring som går på kommunens ansvar. Oppdrag og bestillingsdokumentet som sykehusene mottar hvert år, inneholder ikke like tydelige føringer og heller ikke lov om spesialisthelsetjenester.
Bestemmelsen stiller altså krav til hva en samarbeidsavtale mellom kommuner og helseforetak minimum skal inneholde, men er ikke reflektert gjennom endringer i lovverket som styrer spesialisthelsetjenesten.
Statsråden har i sine styringsdokumenter uttrykt at kommuner og helseforetak i varierende grad involverer hverandre i planer og beslutninger innenfor sine respektive ansvarsområder og at det i liten grad foregår planlegging i fellesskap.
Utviklingen av spesialisthelsetjenesten må ses i nær sammenheng mer utviklingen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samtidig fremstår statsrådens mål for bedre samhandling som lite troverdig når lovendringen som skal understøtte målene, kun endrer lovverket for en partner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 at kommunestyret har plikt til å inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Krav til samarbeidsavtalen fremgår av § 6-2. Kommunens plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven speiles av de regionale helseforetakenes plikt som følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e. Her fremgår det at de regionale helseforetakene plikter å legge til rette for nødvendig samarbeid med blant annet kommuner om å tilby tjenester omfattet av loven og at de regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1. Kommuner og helseforetak har altså et likestilt ansvar for å inngå og innfri kravene til avtalen. Dette vil også gjelde for det nye kravet til samarbeidsavtale som Stortinget nylig har gitt sin tilslutning til. Også av helseforetaksloven fremgår det at helseforetak skal samarbeide med andre når dette er nødvendig for å fremme foretakets formål eller det er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Helseforetaket skal også samarbeide med andre når dette er egnet til å fremme de oppgaver og målsettinger foretaket skal ivareta.
I tillegg har jeg gjennom oppfølgingen av Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 stilt en rekke krav til spesialisthelsetjenesten som skal bidra til et likeverdig samarbeid og bedre felles planlegging.
I foretaksmøtet i de regionale helseforetakene av 14. januar 2020 stilte jeg følgende krav knyttet til helsefellesskap, slik det fremgår av protokoll:
"
Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene gir helseforetakene i oppdrag å:
− innrette sitt samarbeid med kommunene i tråd med mål og rammer fastsatt i NHSP og i tråd med avtale mellom regjeringen og KS av 23. oktober 2019 om innføring av helsefellesskap
− sette konkrete mål for kompetansedeling sammen med kommunene i helsefellesskapene
− gi innspill til neste nasjonale helse- og sykehusplan sammen med kommunene i helsefellesskapet"

I samme foretaksmøte ga jeg også følgende føringer for arbeidet med utviklingsplaner:

"Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene stiller krav til helseforetakene om i sin neste utviklingsplan å:
- prioritere utvikling av tjenester til pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette planarbeidet skal være tuftet på felles planlegging og utvikling i helsefellesskapene. Barn og unge, voksne med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser skal prioriteres i dette arbeidet.
- gjennomgå akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i samarbeid med kommunene."

Jeg mener derfor at det gjennom både lovverk og eierstyring kommer tydelig frem at kommunene og helseforetakene har et felles ansvar for å skape likeverdige partnerskap i helsefellesskapene, og sammen bidra til bedre felles planlegging.