Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2377 (2020-2021)
Innlevert: 04.06.2021
Sendt: 04.06.2021
Besvart: 11.06.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden gi en orientering om hvordan regjeringen følger opp disse vedtakene, om arbeidet er igangsatt og når stortinget kan forvente at statsråden tenker å ferdigstille arbeidet?

Begrunnelse

Høsten 2021 la regjeringen frem Stortingsmelding 27 «Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane». Bakgrunnen for meldingen var ønsket om en styrket konkurranse innenfor dagligvaresektoren. Både Næringsdepartementet og Næringskomiteen hadde flere innspillsrunder og høringer i forbindelse med utarbeidelse og behandling av meldingen. Vi er kjent med at nesten samtlige høringsinstanser pekte på manglende tilgang til grossisttjenester som en av de viktigste årsakene til manglende konkurranse i bransjen. I behandlingen av Stortingsmelding 27, om konkurransen i dagligvaremarkedet, vedtok et samlet Storting en rekke tiltak. To av vedtakene ble fremmet av regjeringen i selve meldingen, og innebar konkrete bestillinger knyttet til distribusjon- og grossisttjenester. I tillegg vedtok flertallet at det skal gjennomføres et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden.

Mens vi har over tusen unike produsenter og leverandører i Norge, så har vi kun tre dominerende kjeder. Til sammen kontrollerer kjedene 99% av butikkene i landet. Stortingsmeldingen og komitemerknadene beskriver kontrollen. som en uheldig «portvoktermakt» som står mellom forbrukerne og leverandørene. Videre vises det til at høy grad av vertikal integrasjon både hemmer konkurransen mellom eksisterende aktører, og er en av de største etableringshindrene for nye aktører. Regjeringen foreslo derfor to tiltak for å se nærmere på dette: 1) undersøkje om det er reell tilgang på grossisttenester for nye aktørar og 2) vurdere behovet for regulering av tilgang på grossisttenester, og korleis ei slik regulering kan bli utforma.
Fremskrittspartiet er glade for at regjeringen ser behovet for å bryte opp maktkonsentrasjonen på kjedeleddet. Derfor etterlyser vi oppdatering på om arbeidet er igangsatt, hvordan regjeringen tenker å følge opp flertallsvedtaket, hvor i prosessen man nå befinner seg og når statsråden vil ferdigstille arbeidet.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: En viktig forutsetning for regjeringens arbeid med Meld. St. 27 (2019-2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane var å finne tiltak som skal bidra til styrket konkurranse, til fordel for forbrukerne. I tillegg til tiltakene regjeringen foreslo i dagligvaremeldingen, vedtok Stortinget flere tiltak som er relevante for Konkurransetilsynets arbeid med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen, blant annet arbeid med innkjøpspriser, veiledning og vertikal integrasjon. Regjeringen har i et supplerende tildelingsbrev bedt Konkurransetilsynet om å følge opp disse tiltakene på egnet måte ved bruk av de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet.
Regjeringens arbeid med konkurransen i dagligvaremarkedet tar utgangspunkt i hensynet til forbrukerne og hvordan tiltakene vil påvirke dem. Regjeringen har gjennom dagligvaremeldingen og Stortingets vedtak fra behandlingen av den en omfattende liste med tiltak som skal følges opp. Det er forbrukernes interesser gjennom blant annet størst mulig utvalg til lavest mulig pris som er målestokken for hvilke tiltak som bør prioriteres først. For at tiltakene skal fungere etter sin hensikt, bør oppfølgingen av ulike tiltak ses i sammenheng. Dette ligger til grunn for vurderingen av hvilke tiltak som iverksettes når.
Tiltakene og vedtakene representanten viser til innebærer krevende vurderinger. Iverksettes tiltak uten at mulige negative virkninger er avdekket og vurdert, risikerer vi at forbrukernes interesser påvirkes negativt i stedet for regjeringens intensjon om godt utvalg til lavest mulig pris.
Dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet er nå gjort permanent, noe som blant annet innebærer at tilsynet kan opprettholde den styrkede håndhevingen av konkurranseloven i dagligvaresektoren. Dagligvaretilsynet ble opprettet 1. januar 2021, og skal håndheve Lov om god handelsskikk. Regjeringen har styrket kontrollen av innkjøpspriser gjennom årlige kartlegginger fra Konkurransetilsynet og krav om begrunnelse ved store forskjeller. Oppfølging av tiltak for å lette tilgangen på attraktive lokaler er også en prioritert oppgave for Konkurransetilsynet, jf. punkt 4.2 i Konkurransetilsynets tildelingsbrev for 2021.
For å styrke veiledningen om konkurransereglene i dagligvarebransjen har tilsynet i en egen side på tilsynet hjemmesider samlet informasjon om tilsynets arbeid og aktiviteter i dagligvaremarkedet. I tillegg er tilsynet i gang med å utarbeide en generell veileder om prisdiskriminering, der spørsmålet om når forskjeller i innkjøpspriser kan være ulovlig blir et sentralt tema. Veilederen er under utarbeidelse, og vil bli sendt på høring slik at ulike interessenter får mulighet til å komme med innspill.
Regjeringen har fulgt opp stortingsvedtak 579 (2020-2021) om å utarbeide et grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021. Nærings- og fiskeridepartementet og SSB har inngått en femårig avtale som innebærer at SSB skal lage ny og forbedret grensehandelsstatistikk. Statistikken skal erstatte dagens grensehandelsundersøkelse som SSB publiserer kvartalsvis.
Når det gjelder tilgang til grossisttjenester, viser representanten til at manglende tilgang til dette er pekt på som en av de viktigste årsakene til manglende konkurranse i bransjen. Tilgang til slik infrastruktur er en forutsetning for at en liten aktør og nykommere i dagligvaremarkedet skal lykkes. Gjennom blant annet arbeidet med dagligvaremeldingen fremkom det at de etablerte dagligvaregrossistene har vært villige til å tilby grossisttjenester til konkurrerende aktører. I tillegg finnes det flere grossistsamarbeid i dagligvaremarkedet i dag, blant annet mellom Asko Norge AS (Norgesgruppen) og Bunnpris, og mellom Rema 1000 AS og Oda (tidligere Kolonial.no). Som det fremkom i dagligvaremeldingen er det likevel slik at selv om det er eksempler på at det er gitt tilgang til grossisttjenester i dagligvarebransjen, er det ikke grunnlag for å kunne konkludere med at dette vil gjelde for alle potensielle aktører. Det kan også være utfordringer knyttet til om tilgangen skjer på like vilkår. En regulering av tilgangen på grossisttjenester kan på den ene siden gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg i markedet, samtidig som en regulering kan være byrdefull for bransjen og ha utilsiktede negative virkninger.
Stortingets vedtak om å innføre et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen har grenseflater mot flere andre tiltak i dagligvaremeldingen, f.eks. tiltaket som omhandler kartlegging av lønnsomhet og selskapsstrukturer i verdikjeden for dagligvarer, og vurdering av konkurransevirkninger av dagligvarekjedenes samlede markedsmakt i ulike markeder. Disse tiltakene bør vurderes samlet siden de til dels omhandler samme problemstillinger. På den måten kan man komme fram til mest mulige effektive og treffsikre tiltak. Videre er det naturlig å se hen til tilsynets arbeid med vertikal integrasjon, jf. stortingsvedtak 577 (2020-2021) og 578 (2020-2021).
Samtidig som jeg er opptatt av at det gjøres et grundig arbeid i oppfølgingen av disse tiltakene, er jeg også opptatt av å svare på bransjens behov for avklaringer. Arbeidet med oppfølgingen av tiltakene stortingsrepresentanten peker på er derfor planlagt igangsatt om kort tid. Det er imidlertid for tidlig å si noe konkret om hvordan og når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette.