Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:2409 (2020-2021)
Innlevert: 09.06.2021
Sendt: 09.06.2021
Besvart: 16.06.2021 av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvordan arbeider regjeringen for å sørge for at partnere i norsk utviklingsarbeid ikke bidrar til å legitimere selskaper som står bak grove menneskerettighetsbrudd, og hva slags rutiner og retningslinjer finnes det for å sørge for at norske samarbeidspartnere ikke deltar i en slik legitimeringsprosess?

Begrunnelse

8. juni 2021 dokumenterte TV2 at organisasjonen Right To Play (RTP) har et omfattende samarbeid med en rekke internasjonale gruvegiganter. Flere av disse, som Glencore og Barrick Gold, blitt utelukket fra Oljefondets portefølje. Oljefondet trakk seg ut av Barrick Gold allerede i 2009, da grunnet risikoen for omfattende miljøødeleggelser som følge av selskapets virksomhet. Flere av selskapene har også fått anklager om grove menneskerettighetsbrudd rettet mot seg. Det er heller ikke åpenhet rundt størrelsen på bidragene fra selskapene.
Når store selskaper i større grad gjør seg gjeldende som bidragsytere i utviklingsarbeid, skaper dette nye problemstillinger for en viktig utviklingsaktør som Norge. Selv om selskaper kan ha ulike begrunnelser for å inngå samarbeid med utviklingsaktører, bør man være bevisst på at omdømmebygging kan være et viktig mål for mange aktører.

I tilfellet som omhandler RTPs samarbeidspartnere, dreier det seg i enkelte tilfeller om selskaper knyttet til en rekke problematiske konflikter, som omhandler både miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd.
Norske myndigheter risikerer da, gjennom utstrakte samarbeid, å bli en del av en urovekkende tendens der selskaper grønnvaskes eller oppnår en form for etisk hvitvasking av egen problematisk virksomhet.
Gitt at det norske utviklingsarbeidet også er innrettet mot å sikre både etterlevelse av menneskerettighetene og sårbar natur, kan en ukritisk holdning til slike samarbeid undergrave viktige mål i norsk utviklingspolitikk, samt målet om en samstemt utviklings- og utenrikspolitikk.

Undertegnede forventer at tilskuddsmyndighetene i Norge er klar over denne problematikken, og kan vise til tydelige retningslinjer for samarbeidspartnere i utviklingspolitikken. Dette gjelder spesielt når det handler om partnere som mottar betydelige beløp over mange år. Ifølge Bistandsaktuelt (10. mai 2021) har RTP mottatt over 300 mill. kroner fra Norge i løpet av det siste tiåret.

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Svar

Dag-Inge Ulstein: Hovedmålet med norsk utviklingspolitikk er å utrydde ekstrem fattigdom og nå de andre bærekraftsmålene. Skal dette lykkes, er det avgjørende å utøve grundig kontroll med at midlene som bevilges over bistandsbudsjettet skaper utvikling og brukes slik de skal.
Våre samarbeidspartnere er derfor pålagt å praktisere åpenhet knyttet til inntekter, utgifter, avtaler, samarbeidspartnere og resultater. Alle tilskuddsmottakere er forventet å ha etiske retningslinjer for sin virksomhet og selv følge disse.
Det foretas jevnlige vurderinger av samarbeidspartnerne i bistandsforvaltningen. Menneskerettigheter, likestilling, klima, miljø og anti-korrupsjon er tverrgående hensyn i utviklingssamarbeidet. Dette skal vurderes i risikoanalysen som foretas før det fattes beslutning om støtte til prosjekter og programmer.
Norge har nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter i utviklingssamarbeidet.
Når det gjelder den aktuelle saken som representanten viser til, har jeg bedt Norad om å innhente en orientering fra Right to Play.
Utenriksdepartementet og Norads vurderinger av samarbeidspartnere og tilskuddsmottakere har fokus på deres finansielle situasjon, gjennomføringsevne og øvrige opptreden. Departementet har imidlertid begrenset mulighet til å vurdere samtlige andre givere som våre partnere mottar midler fra i andre sammenhenger. Vi forventer at redegjørelsen fra Right to Play bidrar til å belyse disse.
Sivilsamfunnet har i flere tiår vært blant de fremste iverksetterne av norsk utviklingspolitikk. Dette skyldes både den betydelige kompetansen og kontaktene de har, og at den bærekraftige veksten som kreves, forutsetter at det utvikles et aktivt sivilsamfunn i samarbeidsland.
Ansvaret for oppfølging av de forholdene som er kommet fram hos TV2, vil ligge hos Right to Play, men jeg har bedt Norad gå inn i en dialog med organisasjonen om hvordan den samarbeider med privat næringsliv.