Begrunnelse

Marinedykkerne ble i desember 1972 skadet under et forsøk for å utvikle dykkertabeller under dypvannsdykk. Forsøket ble gjennomført ved Institut für flugmedizin i Tyskland etter en avtale med Arbeidstilsynet som blant annet innebar at Norge skulle stille med testdykkere. Bakgrunnen for forsøket var et presserende behov for å få utviklet dykkertabeller som skulle brukes under dypvannsdykk i Nordsjøen. Dykkerne ble ikke informert om at forsøket var forbundet med høy risiko. Etter at de var påført skader ble de ikke informert om en skadeforsikring som ble tegnet i forbindelse med forsøket.
Testdykket i Tyskland er kjent og omtalt i Lossius-kommisjonens rapport, NOU 2003:5 Pionerdykkerne i Nordsjøen. De ble likevel ikke inkludert i kompensasjonsordningen for pionerdykkerne, og gitt kompensasjon etter kriteriene fastsatt av Stortinget, jf. Innst. S. nr. 137 (2003–2004), Prop. 88 S (2013–2014) og Innst. 273 S (2013-2014). I 2015 fikk de en kompensasjon fra Forsvarsdepartementet i 2015 ligger som langt under kompensasjonsordningen for pionerdykkerne.
Staten har ikke erkjent ansvar for at marinedykkerne ble påført skader. De har forgjeves forsøkt å ta dette opp, senest i desember 2019. I svaret fra Forsvarsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vises det til at

«departementene forbeholder seg retten til å påberope foreldelse i en eventuell rettslig prosess».

At staten kan påberope seg foreldelse i en eventuell rettslig prosess er sikker riktig juridisk, men moralsk ville det vært langt under pari å nekte marinedykkerne en oppreisning med den begrunnelsen. Jeg håper statsråden kan bekrefte at de ikke vil påberope seg retten til foreldelse i en eventuell rettslig prosess.