Marit Knutsdatter Strand (Sp): I foretaksmøte avgjøres snart utvikling av Sykehuset Innlandet, blant annet ny struktur og kapasitet. Norske sjukehus har opp mot 95 % belegg, mens anbefalingen fra Statens helsetilsyn, Legeforeningen og OECD er maksimalt 85 %. Hvor fornøyde pasientene er, behandling og infeksjonsrate kan ses i sammenheng med kapasitet.
Hvordan vil statsråden sikre kapasitet ved nye sykehus i Innlandet, hvor mange øvrige sykehusbygg og -tilbud bør fortsette å være i drift for å sikre innbyggerne et bedre og mer forsvarlig spesialisthelsetilbud?
Begrunnelse
Viser til innlegg i Oppland Arbeiderblad 11. juni 2021 med tittel "Psykisk helse i akselerasjonens tidsalder".
Viser til at helseforetaket har fremskrevet sin aktivitet frem til 2040, der befolkningsveksten i opptaksområdet er beregnet til 9 % totalt og 55 prosent blant dem over 70 år i perioden frem mot 2040. Foretaket planlegger likevel ut fra en reduksjon i antallet somatiske døgnopphold på 0,7 %. Når det gjelder liggedøgn i somatikken, planlegges det for en reduksjon i antallet normaldøgn. Det planlegges en reduksjon i antall liggedøgn i psykiatrien på 21 %. Den planlagte reduksjonen er størst i barne- og ungdomspsykiatrien, hvor antall liggedøgn forventes redusert med 28 %.
Da sykehusene Ahus og Kalnes ble planlagt, bygget og satt i drift, var det underkapasitet. Denne tabben bør ikke gjentas. Reduksjon i sengekapasitet kombinert med forventet aldrende befolkning rimer ikke for utvikling av spesialisthelsetjenesten i Innlandet. De fleste nye sykehusbygg som er ferdigstilt etter årtusenskiftet, har vært underdimensjonert allerede ved åpningen. Infeksjonsraten og hvor fornøyde pasientene er etter behandling, er det også grunn til å stille spørsmålstegn ved - all den tid nye sykehus og ny struktur blir presentert som det beste for pasientene.
Senterpartiet har fremmet forslag om å endre modellen for framskrivning av arealbehov for nye sykehusbygg – slik at denne bygger på faktisk demografisk og epidemiologisk utvikling snarere enn udokumenterte forventninger om effektivisering og oppgaveoverføringer til kommunene – samt å skille bevilgninger til drift fra bevilgninger til investering, slik at sykehusene selv må finansiere nødvendige nybygg ved å kutte i driften (Dokument 8:147 S (2019–2020), jf. Innst. 205 S (2020–2021).