Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2433 (2020-2021)
Innlevert: 11.06.2021
Sendt: 14.06.2021
Besvart: 22.06.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva gjør regjeringen for å sikre at norske utenlandsstudenter i Storbritannia ivaretas like godt som i EØS-rammeverket, fram til og med inngåelsen av nye bilaterale avtaler?

Begrunnelse

Rammeverket for studentmobilitet innenfor EØS-avtalen har vært gunstig for norske utenlandsstudenter. Storbritannia har i flere år vært den mest populære studiedestinasjonen for norske studenter som reiser ut.
Arbeiderpartiet er opptatt av at framtidige bilaterale avtaler sikrer fortsatt gode studieforhold for norske studenter i Storbritannia, slik at studentene rammes minst mulig av Storbritannias utmeldelse av EU.
Det er avgjørende at det verken på kort eller lang sikt etableres nye og vesentlige økonomiske barrierer for utenlandsstudentene.
ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, advarer nå om at et slikt økonomisk hinder er i ferd med å reises etter utmeldelsen: Som en del av søknadsprosessen, vil norske studenter i Storbritannia nå kunne få en ekstrakostnad på over 20 000 kroner, til henholdsvis visumavgift og helseavgift. Dette er en betydelig sum for studenter, og vil skape en høy terskel for studenter som ikke har oppsparte midler eller foreldres økonomiske støtte.
Dette spørsmålet er så vidt jeg kan forstå ikke adressert i frihandelsavtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia.
Arbeiderpartiet deler ANSAs bekymring for at en slik økonomisk barriere vil svekke studentutvekslingen og skape sosial ulik tilgang til å studere i Storbritannina.
Arbeiderpartiet er kjent med at det forhandles om en såkalt trygdeprotokoll, som er ment å dekke studenter.
Av hensyn til kostnadene for studenter som planlegger helgrad i Storbritannia, oppfordrer vi regjeringen til å arbeide for løsninger som ivaretar utenlandsstudentene like godt som EØS-avtalen.
Når Storbritannia nå ikke lenger skal være en del av Erasmus +-programmet, ber vi også regjeringen sikre bilaterale ordninger som kompenserer for at norske utvekslingsstudenter i Storbritannia ikke lenger får tilgang til Erasmusstipendet.
Det er viktig at statsråden forsikrer studentene om hvilke utgifter som dekkes pr i dag, og informerer om hvordan rammeverket for studentmobilitet med sannsynlighet blir framover.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Det er ingen tvil om at britenes valg om å stå utenfor EU og EØS har konsekvenser på ulike områder, også for studenter. Når det gjelder norske studenter muligheter framover, vil man i første rekke måtte skille mellom delgradsstudenter (utveksling) og helgradsstudenter.
Storbritannia har selv besluttet at de ikke vil delta i neste periode av Erasmus+. Norges studentutveksling med Storbritannia (delgradsstudier) har i hovedsak foregått innenfor Erasmus+, og som følge av beslutningen vil i utgangspunktet ingen studenter fra de over 30 programlandene i fremtiden kunne motta normalt Erasmusstipend for studieopphold i Storbritannia.
Dette utelukker imidlertid ikke muligheten for at studenter allikevel kan reise til Storbritannina med Erasmusstipend framover. For høyere utdanning inngikk Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) for første gang to-årskontrakter med alle norske institusjoner i 2020, og mot slutten av året ble disse utvidet til treårige for de norske institusjonene som ønsket det. Det betyr at utveksling med Storbritannia innen Erasmus+ vil kunne fortsette som før t.o.m. studieåret 2021–22, og for mange også 2022–2023.
På lengre sikt er det også slik at innenfor det nye Erasmus-programmet (f.o.m. 2021) vil det være mulig å bruke inntil 20 prosent av de tildelte mobilitetsmidlene til mobilitet til såkalte partnerland, dvs. land som ikke deltar i programmet. Storbritannia er et slikt partnerland, og det betyr at en del av mobiliteten fremdeles kan ny godt av Erasmusstipend. Tilbakemeldinger fra sektoren viser at norske institusjoner kommer til å benytte seg av denne muligheten til å sende studenter og ansatte til Storbritannia i betydelig grad.
Også utenfor Erasmusprogrammet vil norske institusjoner ha mulighet til å opprette utvekslingsavtaler med partnere i Storbritannia. Dette kan inkludere avtaler om fritak fra skolepenger. Norske studenter som reiser på utveksling til Storbritannia vil ha de samme mulighetene til lån og stipend i Lånekassen som tidligere, helt på linje med de som reiser til alle andre land utenfor Erasmus-programmet. Studenter som reiser på utveksling til Storbritannia vil som utgangspunkt ha samme vilkår som de som reiser til andre populære studieland som USA, Canada og Australia.
Når det gjelder helgradsstudenter, påvirker ikke Brexit mulighetene for å studere i Storbritannia, da forhold knyttet til skolepenger og adgang til støtte i Lånekassen (lån og stipend) vil være uendret.
Norske studenter, i likhet med andre studenter fra EU/EØS, vil samtidig ble berørt av nye krav og kostnader knyttet til visum, oppholdstillatelser og helsedekning i Storbritannia. Dette vil være analogt med liknende krav i alle land utenfor EU/EØS.
Når det gjelder visum til Storbritannia, er formalkrav og kostnadsnivå noe som besluttes av britiske myndigheter. Ihht. informasjon fra britiske myndigheter er søknadsgebyret på 348 GBP, om lag 4300 kr. Helseavgift kommer i tillegg og avhenger av oppholdets lengde. Studenter på opphold under seks måneder, dvs. en høy andel utvekslingsstudentene, slipper visum og helseavgift. Når det gjelder helsedekning, forhandler regjeringen som Stortingsrepresentanten nevner om en såkalt trygdeprotokoll, som også er ment å skulle dekke studenter.
Det er på det rene at EU/EØS har gitt norske, britiske og andre europeiske studenter fordeler. Disse opphører i Storbritannia ved at landet nå har valgt å være et såkalt tredjeland. Regjeringen mener imidlertid at forholdene ligger til rette for fortsatt utveksling og gradsmobilitet til Storbritannia uavhengig av EØS-rammeverket, ikke minst gjennom Lånekassenes gode ordninger. Regjeringen er generelt opptatt av et fortsatt nært utdanningssamarbeid med Storbritannia til beste for norske studenter. Kunnskapsdepartementet har derfor gjennom hele perioden hatt god dialog med det britiske utdanningsdepartementet, ikke minst med tanke på konsekvensene av Storbritannias uttreden av Erasmus+, herunder også behovet for en eventuell bilateral avtale på utdanningsfeltet.