Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2444 (2020-2021)
Innlevert: 13.06.2021
Sendt: 14.06.2021
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 21.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvilke norske lover og forskrifter inneholder i dag bestemmelser som er eller kan oppfattes og være i motstrid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og/eller som ikke gir et utfyllende og uttømmende bilde av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og/eller som ikke bidrar til "et klart, presist og forutsigbart rammeverk som gjør det enkelt å forstå og navigere i EØS-reglene"?

Begrunnelse

NTB omtaler 9. juni en melding fra ESA, der overvåkingsorganet knyttet til NAV-skandalen påpeker at selv om norske myndigheter fastholder at oppholdskravene ikke lenger blir praktisert, er lovtekstene likevel stort sett uendret.
ESA konkluderer derfor, ifølge meldingen, med at Norge fortsetter å begrense retten til fri bevegelse for personer som omfattes av de aktuelle reglene. Kjernen i innvendingene gjelder den manglende klarheten og forutsigbarheten til reglene i Norge, og ESA siteres på at:

"Alle borgere har rett til et klart, presist og forutsigbart rammeverk som gjør det enkelt å forstå og navigere EØS-reglene."

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det vises til spørsmål fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til utenriksministeren, som hun har bedt meg svare på. Svaret er utarbeidet i samråd med arbeids- og sosialministeren.
Klarhet og forutberegneligbarhet er viktig for all norsk lovgivning. Dette gjelder også for EØS-retten, som må gjennomføres korrekt og med så god klarhet som mulig. Saken som representanten har vist til, er en del av den større saken om feilpraktisering av reglene om trygdeytelser. Regjeringen har tatt denne saken svært alvorlig, og statsministeren ba tidlig om at det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se på hvordan departementene arbeider med EØS-retten. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer og følger opp arbeidet. En rapport fra denne arbeidsgruppen vil bli levert om kort tid.
EØS-retten har utviklet seg mye i løpet av de 27 årene EØS-avtalen har virket. EU-regelverket som tas inn i EØS-avtalen har blitt vesentlig mer omfattende og komplisert. Særtrekk ved EØS-avtalen gjør at gjennomføringsregelverket ofte kan være vanskelig tilgjengelig. Eksempelvis vil EØS-avtalen ofte utelukke omskrivning eller annen tilpasning av regelverk som skal gjennomføres. Hvordan departementene skal arbeide for å gjøre EØS-regelverk som inntas i norsk rett så klart og tilgjengelig som mulig, er blant temaene som blir grundig behandlet i rapporten om departementenes EØS-arbeid.
Hva gjelder den konkrete saken som er bakgrunnen for spørsmålet, viser jeg til at regjeringen 23. juni 2020 oppnevnte Trygdekoordineringsutvalget for å få gjennomført en helhetlig gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering. Utvalget ble blant annet bedt om å kartlegge hovedtrekkene av de folkerettslige forpliktelsene på området. Utvalget ble videre bedt om å vurdere hvordan de ulike folkerettslige forpliktelsene bør gjennomføres i trygdelovgivningen for å legge til rette for et klart og tilgjengelig regelverk.
Trygdekoordineringsutvalget avga sin utredning, NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene, til arbeids- og sosialministeren 15. juni 2021. Utvalget foreslår tre grep for å bedre informasjonen om de folkerettslige forpliktelsene:

• at trygdeforordningene og andre multilaterale folkerettslige trygdekoordineringsinstrumenter gjennomføres på lovs nivå, med klar angivelse av at disse instrumentene har forrang fremfor den øvrige trygdelovgivningen,
• at folketrygdloven, barnetrygdloven og kontantstøtteloven utstyres med «folkerettsmarkører» som gjør brukerne oppmerksom på at lovens regler må tolkes og anvendesi lys av koordineringsforpliktelsene som er gjennomført i norsk rett, og om nødvendig suppleres eller fravikes, og
• at oppholdskravene for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger endres, slik at det fremkommer at for personer som kan påberope seg forordningen, er opphold innad i EØS likestilt med opphold i Norge. Det foreslås ikke en «EØS-tilpasning» av trygdelovgivningen for øvrig.

Etter utvalgets vurdering er det på enkelte punkter avvik mellom de forpliktelsene som følger av trygdeforordningen og Arbeids- og velferdsetatens praktisering, både på ASDs og BFDs område. De understreker imidlertid at de ikke har funnet feil av samme alvorlighetsgrad som feilpraktiseringen av oppholdskravene. Arbeids- og sosialdepartementet vil se nærmere på de vurderinger utvalget har gjort. Arbeids- og sosialministeren har vært tydelig på at det er risiko for at det er flere områder hvor regelverket kan ha blitt praktisert feil.
Utredningen viser at dette er til dels kompliserte juridiske problemstillinger, og at det er usikkerhet knyttet til vurderingene på enkelte områder. Utvalget sier i pressemeldingen i forbindelse med avgivelsen av utredningen at «… det i enkelte tilfeller er tvil om hvilke krav som følger av de internasjonale avtalene. Disse spørsmålene må finne sin løsning i domstolene eller i forhandlinger mellom de ulike EØS-statene og EU …».
Regjeringen vil sende Trygdekoordineringsutvalgets utredning på høring, og følge den opp med videre utredningsarbeid. Det vil bli lagt frem et samlet forslag for Storting i en lovproposisjon.