Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2470 (2020-2021)
Innlevert: 15.06.2021
Sendt: 15.06.2021
Besvart: 22.06.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Det kommer stadig meldinger om stor mangel på veterinærer i distriktene.
Deler ministeren bekymringen rundt veterinærordningen i distriktene, og vurderer ministeren å sette i gang en evaluering eller utredning av veterinærordningen i Norge eller eventuelt andre tiltak, med mål om å sikre en bedre veterinærordning, både for veterinærene, bøndene, dyrevelferden og distriktskommunene?

Begrunnelse

Veterinærordningen i distriktene i Norge er enormt sårbar, og stadig flere vaktdistrikt opplever veterinærkriser. I Nord-Salten i Nordland har kommunene Steigen og Hamarøy i over ett år stått i veterinærkrise, med stadig mangel på veterinærer til å sikre at en veterinær alltid er på vakt. Slik ordningen er i dag, med underskudd på veterinærer i distriktene, vil personlige hendelser, slik som sykemelding eller foreldrepermisjon, true både dyrevelferd og bondevelferd.
Endringene i landbruket, med stadig færre bønder og gårder, har bidratt til å svekke næringsgrunnlaget til veterinærene i distriktene. Samtidig er det begrenset hvor stort vaktdistrikt veterinærene kan ha operere i, da veterinærene må rykke ut på relativt kort tid. Større vaktdistrikt vil helt klart også svekke rekrutteringen til distriktene, noe som allerede truer veterinærordningen i distriktene. Veterinærforeningene er også tydelig på at veterinærene ikke bør gå i mindre enn 3-delte vakter, noe som er forståelig i arbeidslivet i 2021. Dette medfører at vaktdistrikt trenger tilgang til minst 3 veterinærer som kan delta i vaktordningen.
Det er kommunene som etter loven har ansvar til å koordinere veterinærvakten, gjennom tilskudd fra staten. Finansieringen til veterinærene har variert, og ble redusert igjen etter et nødvendig hopp i 2019. Selv om økt finansiering ville bidratt til mer handlingsrom for kommunene, er det også strukturelle utfordringer med ordningen. Dette inkluderer forhold som at veterinærene må være selvstendig næringsdrivende, det er svært vanskelig å rekruttere veterinærer ved at det utdannes for få og kommunene har lite virkemidler til å pålegge veterinærer å ta vakter da kommunene ikke er arbeidsgiver. Utfordringene er mange.
Hvis vi skal ha aktivt landbruk i hele Norge og rekruttere flere bønder trenger vi en veterinærordning i Norge som er trygg for alle involverte, og som sikrer dyrevelferden. Vi trenger også veterinærer som kan jobbe med produksjonsdyr. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Etter dyrehelsepersonelloven er det kommunene som har ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra veterinærer og for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Jeg mener at tilstrekkelig tilgang på veterinære tjenester er viktig for å ivareta dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet og for å kunne ha et aktivt og fremtidsrettet landbruk i hele landet. Samtidig er jeg klar over at manglende veterinærdekning er utfordrende for kommunene.
Det er den enkelte kommune som er best i stand til å organisere tjenesten ut fra lokale forhold. Kommunene må derfor bruke egne budsjettmidler dersom det er behov for å bidra til at det er tilstrekkelig næringsgrunnlag for veterinærer. Jeg er kjent med at Landbruksdirektoratet erfarer at situasjonen med mangel på veterinærer ikke nødvendigvis er statisk over tid, at problemet er sammensatt og ikke bare handler om økonomi.
Kommunene kan for eksempel være tjent med å se på muligheten for å tiltrekke seg veterinærer til andre kommunale oppgaver, for å bidra til å sikre tilstrekkelig tilgang til denne yrkesgruppen. Kommunene kan benytte veterinærers kompetanse i stillinger innenfor for eksempel beredskap, smittevern, hygiene samt trygg mat og drikkevann og på denne måten skape et bedre næringsgrunnlag for veterinærer som ønsker å etablere seg.
Stortinget innvilger den årlige rammen for tilskudd til veterinærdekning. Kommunene mottar et vakt- og administrasjonstilskudd, som fordeles av Landbruksdirektoratet ut ifra en fastsatt vaktinndeling. Tilskuddet skal bidra til tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelse-personell og skal benyttes til godtgjørelse til veterinærer på vakt og til administrasjon av ordningen.
Kommunene kan i tillegg søke om stimuleringstilskudd til veterinærtjenester. Dette tilskuddet skal bidra til å sikre veterinærdekning på dagtid i kommuner med for dårlig næringsgrunnlag for veterinærtjenester. Stimuleringstilskuddet tildeles kommunene fra Statsforvalteren, og kommunene tildeler tilskuddet videre til veterinærer i sin kommune.
Det totale tilskuddet til veterinærdekning for 2021 er på 174,8 millioner og er fordelt etter samme mønster som for 2020.

• Vakttilskudd (klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid): 136,8 millioner
• Administrasjonstilskudd (finansiere administrasjon av vakten): 5,8 millioner
• Stimuleringstilskudd: 32,2 millioner

Stimuleringstilskuddet for veterinærtjenester har, som omtalt over, vært innrettet mot veterinærbetjening på dagtid. Landbruks- og matdepartementet gav derfor i desember 2020 Landbruksdirektoratet i oppdrag å utarbeide en prøveordning for utvidet bruk av stimuleringstilskuddet. Ordningen går ut på at kommunene kan stille krav til veterinærer om deltakelse i vaktordningen som betingelse for å motta slikt tilskudd.
Direktoratet sendte den 22. desember 2020 ut et rundskriv til Statsforvalterne om en 2 års prøveordning, gjeldende for tilskuddsårene 2021 og 2022. Ordningen vil bli evaluert i 2022 med utgangspunkt i erfaringer kommunene og Statsforvalterne gjør seg i 2021, før det tas stilling til om ordningen skal videreføres fra 2023.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at regjeringen ved årets jordbruksoppgjør har fastsatt endringer i tilskuddsordningen for veterinærreiser som samlet tilsvarer økt forbruk over ordningen på 3,8 mill. kroner. Samlet bevilgning for denne ordningen for 2022 blir med dette 56,2 mill. kroner. Dette kan også være et bidrag til å avhjelpe situasjonen.