Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2489 (2020-2021)
Innlevert: 16.06.2021
Sendt: 17.06.2021
Besvart: 22.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Finnes det lignende kriminelle klanstrukturer i Norge, som vi har sett i Sverige og i hvor stor grad er det kontakt mellom norske og svenske kriminelle gjenger?

Begrunnelse

Sverige var et av Europas fredeligste land. På få år har derimot trenden snudd. Ingen andre europeiske land har de senere år sett en tilsvarende økning i drap utført med skytevåpen. Europeiske land opplever i gjennomsnitt 1,6 drap med skytevåpen per million innbyggere. I Sverige er det tilsvarende tallet 4. Fremvekst av kriminelle nettverk og dårlig integrering som følge av høy innvandring over tid står sentralt i begrunnelsen av den negative utvikling. (Brå-rapport 2021:8).
Situasjonen i Sverige kan beskrives ved at kriminelle gjenger og etnisk betingede klaner utøver kontroll over områder. I de samme områdene utøves selvjustis, og områdene styres i praksis av andre normer og regler enn de som gjelder for øvrig i det svenske samfunnet. Myndighetene har ikke kontroll.
Bydelen Hjällbo i Göteborg er et eksempel på en svensk forstad hvor kriminelle klaner styrer. Søndag 30.mai klokken 13.30 ble en 44 år gammel mann skutt og drept utenfor matbutikken han jobbet i. Drapet skjedde til tross for at det var store politistyrker i området.
Hverdagen i Hjällbo preges av skyhøy kriminalitet. Det er anslått at forstadsområdet med 54 000 innbyggere er hjemsted for mellom syv og ti organiserte kriminelle nettverk. Lovlydige mennesker frykter for sin egen sikkerhet. Den lokale fotballklubben har sett seg nødt til å avlyse barnas treninger, i frykt for at foreldre fra rivaliserende klaner skulle barke sammen i voldelige sammenstøt.
Sverige har om lag 60 «no-go» soner. Områdene er definert av at svenske myndigheter ikke har kontroll, og befolkningen ikke har tillitt til myndighetene. Områdene preges av en høy andel personer med innvandrerbakgrunn, høy arbeidsledighet og ungdom utenfor utdanning.
De senere årene har man i enkelte bydeler øst i Oslo sett samme tendenser som i Sverige med en økende tilstedeværelse av organiserte kriminelle nettverk.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Kriminelle gjenger kan ha et stort skadepotensial ved å begå alvorlig kriminalitet som har innvirkning både på samfunnet som helhet og på nærmiljøene, og ikke minst på innbyggernes trygghet. Slike grupper og gjenger skal derfor forebygges og bekjempes.
Selv om vi også i Norge har kriminelle gjenger, er ikke utbredelsen stor. Det finnes heller ikke lovløse områder hvor kriminelle gjenger har kontroll. Jeg vil henvise til omtalen av forholdene både i Sverige og Danmark i Meld. St. 34 (2020-2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, som regjeringen la frem 11. juni.
Samtidig må vi være på vakt. Det finnes relasjoner mellom kriminelle gjengmiljøer i Norge, Sverige og Danmark. Utviklingen i nabolandene følges derfor nøye, blant annet gjennom den nasjonale operasjonen mot kriminelle nettverk som Politidirektoratet og Riksadvokaten har iverksatt.
Vi ser at kriminelle gjengers aktivitet er avhengig av rekruttering. Gjengene oppsøker blant annet ungdom i nærmiljøet, og rekruttering gjennom slektskap er ikke uvanlig. Regjeringen ser derfor at en bred og tverretatlig innsats for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet er avgjørende også for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet, og særlig rekruttering av barn og unge til kriminelle gjenger. Dette er et viktig tema i den nevnte stortingsmeldingen.