Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2495 (2020-2021)
Innlevert: 17.06.2021
Sendt: 18.06.2021
Besvart: 21.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Hvordan har fremdriften for reformen Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017 – 2018)) vært under pandemien?
Har håndteringen av pandemien hatt noen konsekvenser for kommunenes muligheter til å følge opp arbeidet for reformen?

Begrunnelse

Kvalitetsreformen Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017 – 2018)) ble vedtatt med en reformperiode på fem år, med start den 1. januar 2019. Etter planen skal reformperioden løpe ut 2023.
Reformen inviterer kommunestyrene til å vedta hvordan de ønsker å utforme sine løsninger for en bedre eldreomsorg.
Pandemien forsinket mange viktige prosesser innenfor helseområdet. Det er viktig for en god gjennomføring av kvalitetsreformen at kommunene får tilstrekkelig tid til å utforme sine prosjekter, begynner arbeidet og finner gode løsninger og forbedringer i sine tjenester.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Leve hele livet er regjeringens store satsing for å bedre kvaliteten i tjenestetilbudet til eldre og skape et mer aldersvennlig samfunn. For å støtte kommunenes arbeid med planlegging og gjennomføring av Leve hele livet er det etablert et nasjonalt og et regionalt støtteapparat. Støtteapparatene skal spre kunnskap om reformen og gi kommunene faglig støtte og veiledning til å planlegge og gjennomføre reformen. Støtteapparatene skal også invitere til nettverksarbeid og bidra til erfaringsdeling mellom kommunene, samt ha ansvar for følgeforskning av reformen.
Leve hele livets reformperiode er opprinnelig satt til 2019-2023. Reformen er delt inn i faser for planlegging, iverksetting, gjennomføring og evaluering. Hver av disse fasene har tydelige tidsrammer og forventninger til de ulike aktørenes bidrag.
Rapporteringer fra statsforvalterne og Helsedirektoratet viser at belastningen på kommunene som følge av pandemien gir behov for justeringer av fremdriftsplanen for reformen.
Det grunnleggende i reformen er at kommunene skal arbeide systematisk og langsiktig over flere år med å etablere et godt fundament for endringsarbeid, blant annet gjennom et helhetlig analyse- og planarbeid. Kommunene og aktørene i det regionale støtteapparatet har i ulik grad hatt kapasitet til å arbeide med reformen i 2020. Pandemien har tatt ressurser og oppmerksomhet bort fra reformarbeidet og forsinket gjennomføringen. Konsekvensene varierer mye mellom kommuner og regioner, og støtteapparatene må bistå kommuner i ulike faser. Det er behov for å reetablere større grad av felles fremdrift mellom kommuner og regioner, slik at det videre arbeidet i støtteapparatene og i kommunene kan samkjøres mer. OsloMet som har ansvaret for følgeevalueringen av reformen, har hatt vanskeligheter med å innhente nødvendig kunnskap fra kommunene og rekruttere case-kommuner som skal følges gjennom hele reformperioden. Midtveisrapporten er derfor utsatt til første kvartal 2022. Ved utgangen av 2020 var reformarbeidet anslagsvis seks måneder forsinket i forhold til opprinnelig plan. Med et fortsatt høyt smittetrykk og behov for mye ressurser til koronahåndtering i kommunene utover i 2021, er tiden fremover også preget av stor usikkerhet. Helsedirektoratet anslår at reformen samlet sett er om lag ett år forsinket på grunn av koronapandemien.
Jeg mener det er viktig å ha nok tid til å komme i mål med alle de grunnleggende prosessene i reformen. Det systematiske og helhetlig analyse- og planarbeidet som reformen bygger på tar tid, og vurderinger forut for fremleggelse av reformen tilsa at det var behov for fem operative år for å realisere målene. Å forsere arbeidet med reformen når minst ett år med reformarbeid er tapt, vil kunne medføre at det ikke er tid til gjennomføring før reformen avsluttes. Det langsiktige og grundige planarbeidet som gjøres lokalt vil ikke gi tid til gjennomføring om reformperioden ikke forlenges. Dette vil påvirke faktiske gevinster i kommunene og måloppnåelse i reformen.
Regjeringen har derfor besluttet å forlenge reformperioden med ett år, ut 2024. Dette vil bli omtalt i Prop. 1 S for 2022.
Til tross for koronasituasjonen viser rapporteringer og tilbakemeldinger stort engasjement i kommunene gjennom 2020. Det er også viktig å understreke at arbeidet med reformen fortsetter planmessig i 2021. Det er bla. innført krav om at kommunene skal ha gjennomført eller være i gang med lokal planlegging for å bli prioritert i en rekke tilskuddsposter under kap. 761 Omsorgstjenester, inneværende år. Innholdet i rapporteringen fra statsforvalterne er også betydelig utvidet i 2021. Samlet gir dette et godt grunnlag for informasjon om arbeidet med reformen lokalt frem mot høsten 2021.