Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2525 (2020-2021)
Innlevert: 20.06.2021
Sendt: 21.06.2021
Besvart: 01.07.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hvor lenge mener statsråden det er rimelig for innbyggere i Norge (derav på Svalbard) å måtte vente for at Folkeregisteret, sykehuset eller annet relevant organ som håndterer fødselsattester skal bruke på å rette opp i en feil gjort ved utstedelse av fødselsattest hvor fars navn ikke er oppført, og vil statsråden undersøke vanlig praksis i relevante underliggende etater ved slike problemstillinger fra innbyggere på Svalbard?

Begrunnelse

Lokalstyret på Svalbard har behandlet en interpellasjon fra Fremskrittspartiet om, og Svalbardposten i detalj omtalt, saken til en ukrainsk par som flyttet til Svalbard i 2019. De er ikke gift og er bosatt i Longyearbyen.
De fikk i 2017 en sønn, som ble født i Tromsø. Da de mottok fødselsattesten fra sykehuset så stod ikke far sitt navn oppført som far i attesten. De har kontinuerlig siden de mottok fødselsattesten forsøkt å få den rettet, slik at fars navn blir oppført. Dette er av vesentlig betydning, slik at far kan reise med barna til hjemlandet uten å bli anklaget for kidnapping, spesielt i en situasjon der noe skulle skje med mor.
Saken er omtalt av Svalbardposten, behandlet som interpellasjon i lokalstyret i Longyearbyen, og skal også vært tatt opp av lokalstyreleder Arild Olsen med Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Det skal være sendt brev til Folkeregisteret og andre etater som har med fødselsattestutstedelser å gjøre, men likevel er ikke den tilsynelatende administrative feilen blitt rettet opp, med de konsekvensene det har for denne familien.
Ikke-gifte utenlandske borgere med D-nummer som får barn i Norge under opphold på Svalbard, har problemer med å få registrert farskap. Dette medfører at mange utenlandske arbeidere på Svalbard ikke er juridisk far til sitt barn, med alle utfordringer og bekymringer det medfører. Polfarersamarbeidet, ved Kristoffer Halvarp (Frp), tok opp problemstillingen på lokalstyremøtet i februar.
For denne familien er fortsatt ikke kampen mot norsk byråkrati over. Som faren har uttalt til Svalbardposten:

«Hvis vi hadde visst at det skulle bli sånn, så hadde vi valgt å føde i Ukraina i stedet for i Tromsø.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I Folkeregisteret registreres alle barn som fødes i Norge, og folkeregistermyndigheten er folkerettslig forpliktet til å utstede fødselsattest til disse. Innholdet i fødselsattesten bygger på registreringen i Folkeregisteret. Når et barn fødes i Norge av utenlandske foreldre som ikke er bosatt i Norge, registreres i utgangspunktet barnet og kvinnen som har født barnet, og barnets far dersom farskapet følger av reglene i barneloven.
Etablering av juridisk farskap er regulert i barneloven, og jeg har derfor fått innspill fra Barne- og familiedepartementet. Jeg vil i det følgende redegjøre for de generelle reglene som kommer til anvendelse.
I de tilfeller foreldrene er gift, vil farskapet som den klare hovedregel følge pater-est prinsippet. I slike tilfeller vil det legges til grunn at farskapet følger «beinveges av utanlandsk lov», og det vil dermed kunne registreres i Folkeregisteret etter barneloven § 85 første ledd. I andre tilfeller må farskapet fastsettes etter norsk rett eller etter utenlandsk rett før det kan registreres.
Farskap kan fastsettes etter norsk rett etter reglene i barneloven dersom norske myndigheter har jurisdiksjon etter barneloven § 81. For at farskap skal kunne fastsettes her, må enten mor, barnet og/eller far ha «vanleg bustad i Noreg». Dagens barnelov (lov om barn og foreldre) er i all hovedsak en regulering av privatrettslige forhold og gjelder følgelig for Svalbard i medhold av svalbardloven § 2. Det legges til grunn at det må gjøres en konkret vurdering av vilkåret «vanleg bustad» etter barneloven § 81.
Farskap fastsatt etter utenlandsk rett kan anerkjennes etter reglene i barneloven § 85 andre ledd. Farskap som er anerkjent eller erklært i henhold til reglene i barneloven, kan registreres i Folkeregisteret og komme med på fødselsattesten for barnet.
Ved fødsel på norsk sykehus skal lege eller jordmor sende fødselsmelding til folkeregistermyndigheten, jf. barneloven § 1 og helsepersonelloven § 35. Etter melding fra sykehuset registreres barnet i Folkeregisteret og tildeles et fødselsnummer, jf. fregl. §§ 2-1 bokstav b og § 2-2 første ledd.
Folkeregistermyndigheten utsteder fødselsattest til barn som er født eller adoptert i Norge, jf. fregl. § 10-7 første ledd bokstav b). Er ikke foreldrene gift, skal fars navn angis kun dersom farskapet er fastsatt etter bestemmelsene i barneloven, oftest ved at folkeregistermyndigheten har mottatt farskapserklæring eller melding fra bidragsfogden (NAV) om at farskapet er endelig fastsatt. Dersom farskapet blir avklart i ettertid, kan det på forespørsel utstedes ny fødselsattest som også viser fars navn.
Skatteetaten som folkeregistermyndighet har ansvar for at Folkeregisteret til enhver tid er oppdatert med korrekte opplysninger. I tilfeller der Skatteetaten oppdager feil, enten gjennom henvendelser de mottar fra enkeltpersoner, andre etater eller avdekker dette selv, vil de uten ugrunnet opphold søke å rette opp opplysningene i Folkeregisteret. Saksbehandlingstiden vil naturligvis avhenge av sakens kompleksitet og dialogen Skatteetaten må ha med personen det gjelder for å sikre korrekte opplysninger.
Jeg har i dette tilfellet bedt Skatteetaten om å gjennomgå saken på nytt, med sikte på utstedelse av fødselsattest i tråd med det ovennevnte.