Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2532 (2020-2021)
Innlevert: 21.06.2021
Sendt: 21.06.2021
Besvart: 30.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at legemidler som Statens legemiddelverk (SLV) vurderer som samfunnsøkonomisk lønnsomme på blå resept, men som likevel stoppes av fullmaktgrensen, blir tilgjengelig for flere gjennom forhåndsgodkjent refusjon?

Begrunnelse

I 2017 ble det vedtatt å erstatte den såkalte bagatellgrensen med en fullmaktgrense. Konsekvensen av dette er at SLV kan innlemme legemidler i ordningen for forhåndsgodkjent refusjon med en kostnad på inntil 100 millioner kroner årlig, kontra 25 millioner som var tilfellet tidligere. Legemidler som koster mer enn 100 millioner må godkjennes av Stortinget. Det har ikke skjedd siden grensen ble innført.
Dagens ordning byr på utfordringer for legemidler som kan hjelpe relativt mange personer, fordi totalkostnaden raskt overstiger 100 millioner kroner. Likevel kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby legemidlet på forhåndsgodkjent refusjon. I en del tilfeller vil faktisk flere personer få hjelp, uten at statens utgifter øker, om man innlemmer legemidlet i ordningen med forhåndsgodkjent refusjon.
Et eksempel er kolesterolmedisinen Repatha som SLV helt tilbake i 2018 vurderte til å være samfunnsøkonomisk lønnsom, og til å oppfylle alle stortingets godkjenningskriterier. I dag må pasienter oppfylle svært strenge krav for å få legemidlet på individuell refusjon, noe som gjør at mange ikke får den behandlingen de trenger, eller at de betaler for medisinen fra egen lomme. Om Repatha, og andre PCSK9-hemmere blir innlemmet i ordningen med forhåndsgodkjent refusjon vil over tusen pasienter som i dag ikke har tilgang på legemidlet få den hjelpen de har behov for, uten at statens utgifter øker.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I forbindelse med endringene i blåreseptregelverket i 2018 ble daværende bagatellgrense på 25 millioner kroner hevet til 100 millioner kroner, og begrepet bagatellgrense ble endret til fullmaktgrense. Fullmaktgrensen fungerer som en mekanisme for kostnadskontroll for folketrygdens utgifter og gjør at legemidler med lave til moderate budsjettkonsekvenser raskt kan tas i bruk dersom de oppfyller kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon, mens legemidler med store budsjettkonsekvenser må legges fram for Stortinget for endelig beslutning.
I de fleste av refusjonssakene som er behandlet siden 2018 har Legemiddelverket kunnet innvilge forhåndsgodkjent refusjon innenfor sin fullmakt, mens det for to legemiddelgrupper er inngått refusjonskontrakter om individuell stønad til en begrenset pasientgruppe.
Etter prisforhandlinger med produsentene ble to legemidler til behandling av kronisk migrene tilgjengelig etter individuell søknad om stønad fra desember 2019 og et tredje legemiddel fra mai 2020. For de tre legemidlene ble det inngått refusjonsavtaler med konfidensielle priser med forutsetning om at budsjettkonsekvensene ikke skulle overstige 100 mill. kroner årlig etter år fem.
Det viste seg at utgiftsveksten ble høyere enn anslått, hovedsakelig fordi flere pasienter enn anslått mottar behandling. Som følge av dette fikk Statens legemiddelverk i oppdrag å forhandle frem nye refusjonsavtaler. Videre ble bevilgningen i legemiddelbudsjettet økt med 110 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 2 S (2020–2021).
Også for to kolesterolsenkende legemidler er det etter prisforhandlinger, inngått refusjonskontrakter med vilkår om stønad til en avgrenset pasientgruppe. En utvidelse av refusjon til å omfatte større pasientgrupper medfører en utgiftsøkning for folketrygden i tillegg til at fullmaktgrensen vil overskrides. For å kunne ta i bruk behandlingen til den utvidede pasientgruppen, vil leverandøren måtte tilby en lavere pris slik at fullmaktgrensen fortsatt ikke overstiges. Alternativt kan det bevilges midler på statsbudsjettet, noe som det så langt ikke er funnet rom for.
Utgiftene til legemidler i blåreseptordningen økte, korrigert for overføring av finansieringsansvar til de regionale helseforetakene, fra 9,1 mrd. kroner i 2010 til 11,7 mrd. kroner i 2019 (nominelle kroner inkl. mva). På bakgrunn av økningen ble det i 2020 på oppdrag fra Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført en områdegjennomgang av legemidler som finansieres av folketrygden. Formålet med gjennomgangen, som ble utført av Vista Analyse og EY, var å utarbeide et kunnskapsgrunnlag og vurdere mulige tiltak som kan bidra til samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og begrense utgiftsveksten til legemidler under folketrygden.
Områdegjennomgangen konkluderer med at dagens systemer for prisregulering av legemidler i hovedsak fungerer godt, men det anbefales også enkelte justeringer. Områdegjennomgangen finner at det er enkelte behandlingsområder med terapeutisk likeverdige legemidler der bruksmønstre er noe ulike i Norge, Sverige og Danmark. Det anbefales økt bruk av konkurranse ved at anbud tas i bruk for terapeutisk likeverdige legemidler. Anbud har i en årrekke vært benyttet for sykehusfinansierte legemidler og har ført til at betydelige rabatter er oppnådd. Videre anbefales det at dagens ordning med prisforhandlinger styrkes.
Jeg har igangsatt oppfølging av rapportens anbefalinger. Legemiddelverket fikk i april 2021 i oppdrag, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF og Helsedirektoratet, å utarbeide forslag til en pilot for anbud av folketrygdfinansierte legemidler, med sikte på gjennomføring i 2022. Legemiddelverkets bevilgning ble økt med 5,5 mill. kroner til forberedelse av en slik pilot i revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020-2021).
Legemiddelverkets svar på oppdraget skal oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. juli 2021. Jeg vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.