Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2542 (2020-2021)
Innlevert: 22.06.2021
Sendt: 22.06.2021
Besvart: 25.06.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvordan mener statsråden at lovendringene som Trygdekoordineringsutvalget anbefaler harmonerer med Stortingets intensjon, og ønske om at redusere trygdeeksport, ikke øke den?

Begrunnelse

Stortinget har flere ganger uttrykt ønsker om å begrense trygdeeksport. Blant annet gjennom stortingsmelding 40 (2016-2017), hvor et samlet Storting sa klart og tydelig ifra at man måtte se på tiltak og løsninger for å bremse og på sikt reversere de stadig økende utgiftene som felleskapet sender til utlandet.
Nå har Trygdekoordineringsutvalget overrakt rapporten «Trygd over landegrensene» til arbeids- og sosialministeren. Rapporten foreslår en rekke grep som åpenbart vil gjøre det enklere å ta med seg norsk trygd til andre europeiske land, som igjen trolig vil få den praktiske konsekvensen at trygdeeksportutgiftene til samfunnet vil øke betydelig.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Trygdekoordineringsutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 23. juni 2020 for å få gjennomført en helhetlig gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering. Utvalget ble blant annet bedt om å kartlegge hovedtrekkene av de folkerettslige forpliktelsene på området. Utvalget ble videre bedt om å vurdere hvordan de ulike folkerettslige forpliktelsene bør gjennomføres i trygdelovgivningen for å legge til rette for et klart og tilgjengelig regelverk.
Trygdekoordineringsutvalget avga 15. juni 2021 sin utredning, NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene. Utvalget foreslår i utredningen tre grep for å bedre informasjonen om de folkerettslige forpliktelsene:

• at trygdeforordningene og andre multilaterale folkerettslige trygdekoordinerings-instrumenter gjennomføres på lovs nivå, med klar angivelse av at disse instrumentene har forrang fremfor den øvrige trygdelovgivningen,
• at folketrygdloven, barnetrygdloven og kontantstøtteloven utstyres med «folkerettsmarkører» som gjør brukerne oppmerksom på at lovens regler må tolkes og anvendes i lys av koordineringsforpliktelsene som er gjennomført i norsk rett, og om nødvendig suppleres eller fravikes, og
• at oppholdskravene for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger endres, slik at det fremkommer at for personer som kan påberope seg forordningen, er opphold innad i EØS likestilt med opphold i Norge. Det foreslås ikke en «EØS-tilpasning» av trygdelovgivningen for øvrig.

Hensikten med utvalgets lovforslag er ikke å utvide den adgangen til å få utbetalt trygdeytelser under opphold eller bosetting i utlandet som allerede i dag følger av de folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg. Etter mandatet skal utvalget imidlertid bidra til at de enkelte medlemmene i folketrygden kan få oversikt over rekkevidden av disse forpliktelsene.
De berørte departementene gjennomgår nå utredningen, samtidig som den er på høring.
Det fremgår som kjent av regjeringsplattformen at regjeringen vil "[j]obbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser …", men dette skal selvfølgelig ikke gjøres på en måte som er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Jeg er trygg på at dette heller ikke er Stortingets ønske.