Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2551 (2020-2021)
Innlevert: 24.06.2021
Sendt: 24.06.2021
Besvart: 01.07.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvor mye måtte eiendomsskatten ha økt for å utgjøre en like stor andel av økonomien som gjennomsnittet i OECD gitt at formuesskatten på aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsetting, driftsmidler og næringseiendom (det Høyre kaller «arbeidende kapital») i Norge fjernes?

Begrunnelse

Kapitalbeskatningen i land i OECD utgjør 5,7 pst av økonomien. Dette er høyere enn Norges andel på 3,4 pst, noe som hovedsakelig skyldes høy skatt på eiendom i OECD-land. Høyre vil fjerne formuesskatten på aksjer, driftsmidler, næringseiendom etc. (det Høyre kaller «arbeidende kapital») og argumenterer med at utenlandske eiere ikke betaler den, men ser da bort fra at utenlandske eiere betaler andre former for skatt på kapital.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen vil legge til rette for privat eierskap og investeringer i norsk næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Derfor har regjeringen gitt en rekke lettelser i formuesskatten og strammet inn rammene for den kommunale eiendomsskatten, blant annet gjennom å fase ut eiendomsskatten på maskiner og tilbehør over syv år fra 2019. Endringene har kommet næringslivet til gode og har bidratt til at det blir mer lønnsomt å spare og investere i norske arbeidsplasser.
Eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom i Norge uavhengig av hvor eieren er skattemessig bosatt. Det samme gjelder formuesskatt på fast eiendom og løsøre i Norge, se skatteloven § 2-3 første ledd bokstav a. Formue i aksjer er imidlertid ikke skattepliktig til Norge når aksjonæren er bosatt i utlandet, med mindre vilkårene i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b er oppfylt. Mens norske skattytere må betale formuesskatt til Norge av eierandeler i aksjeselskaper i Norge (og i utlandet), gjelder dette altså ikke for utenlandske skattytere.
OECDs statistikk som viser «taxes on property», omfatter i hovedsak formuesskatt, eiendomsskatt, dokumentavgift og andre kapitaltransaksjonsavgifter, arveavgift og skatt på gaver. Dette er skatter på kapitalbeholdning, og omfatter ikke skatt på kapitalinntekt, f.eks. utbytte.
Representanten viser til at skattytere bosatt i land uten formuesskatt derfor gjerne betaler andre former for skatt på kapital. Dette kan for eksempel være eiendomsskatt på fast eiendom beliggende i det relevante landet. I motsetning til en norsk skattyter, vil den utenlandske skattyteren likevel ikke betale skatt av formue i norske aksjeselskaper. På den annen side vil en norsk investor også måtte betale eventuell eiendomsskatt for eiendomsinvesteringer i utlandet.
De oppgitte tallene i begrunnelsen for spørsmålet tar utgangspunkt i OECDs definisjon av «taxes on property», og omtaler tall fra 2018. Departementet tolker derfor spørsmålet dit hen at representanten ønsker å få et anslag på hvor mye den norske eiendomsskatten måtte ha økt i 2018 for at samlet «skatt på kapital», definert som «taxes on property», i Norge skal komme på samme nivå som gjennomsnittet for OECD-landene, gitt at verdsettelesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. og tilordnet gjeld økes fra 20 pst. (som var nivået på rabatten i 2018) til 100 pst. Tallene gjelder andel av skatteproveny, ikke av økonomien som målt for eksempel ved bruttonasjonalprodukt.
OECD oppgir at eiendomsskatt i Norge utgjorde 1,0 pst. av samlet proveny i 2018 (14,2 mrd. kroner). Samlet «skatt på kapital» i Norge utgjorde i henhold til OECDs definisjonen om lag 3,1 pst. av samlet proveny (43,9 mrd. kroner) i 2018. I OECD-landene utgjorde samlet «skatt på kapital» om lag 5,6 pst. av samlet proveny til det enkelte medlemslandet i 2018, i gjennomsnitt. Disse tallene avviker noe fra tallene presentert i svar på skriftlig spørsmål nr. 555 av 1. desember 2020 fra representanten Knutsen. Det skyldes revisjoner i OECDs statistikk.
Provenytapet ved å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. og tilordnet gjeld til 100 pst. ble anslått til 7,8 mrd. kroner (om lag 0,6 pst. av samlet proveny) i svar på spørsmål nr. 444 til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Hvis verdsettelesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. og tilordnet gjeld økes til 100 pst., må eiendomsskatten dermed økes med 3,0 pst. av samlet proveny (om lag 42,3 mrd. kroner) for at samlet «skatt på kapital» i Norge skal komme om lag på nivå med OECD-gjennomsnittet i 2018.