Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2569 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Mener statsråden det er rimelig at skoler med lavere andel innvandrere får et dårligere skoletilbud ved at de får vesentlig lavere budsjetter, og hvordan mener statsråden vi kan sikre at alle elver har lik tilgang på undervisningsmateriell og lignende, uavhengig av bosted?

Begrunnelse

I Oslo er det store forskjeller på hvor mye midler de forskjellige skolene får pr elev. Nordseter skole har ca. 70 000 til undervisning pr elev, mens Bjøråsen skole har ca. det dobbelte pr elev. Man kan se et tydelig mønster der det går vesentlig mer penger til østkantskoler enn vestkantskoler og at det er vesentlig høyer andel innvandrere på de mest ressurskrevende skolene. Det er naturlig at det er et visst behov for å kompensere for ekstra ressursbehov på enkelte skoler, men det er vanskelig å forstå at det er mulig å gi et forsvarlig skoletilbud når enkelte skoler har halvparten av budsjettet som andre skoler i samme by har.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Grunnskoleopplæring finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Kommunene i Norge er svært ulike med hensyn til geografi, demografi, skolestruktur osv. Også innen en kommune kan det være store forskjeller. Det er de folkevalgte i den enkelte kommune som kjenner de lokale forholdene best, og ulike kommuner har valgt ulike modeller for fordeling av ressurser mellom sine skoler. Til grunn for dette ligger blant annet prinsippet om lokalt selvstyre. Likeverdig opplæring for elever ved ulike skoler, kan innebære behov for skjevfordeling av ressurser. Jeg forutsetter at kommunenes tildeling av ressurser til den enkelte skole er basert på lokal vurdering av behov.
Jeg vil imidlertid peke på at fra og med skoleåret 2018-2019 setter lærernormen i grunnskolen en nedre grense for ressursbruk på hvert hovedtrinn på en skole. Fra høsten 2019 skal det i gjennomsnitt være maksimalt 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og maksimalt 2 elever per lærer på 5.-10. trinn. Det betyr at det noen ganger kan være færre elever per lærer i timene og andre ganger flere. Det er viktig at skolene beholder fleksibiliteten til å organisere undervisningen av hensyn til elevenes behov og andre lokale forhold. Opplæringslovens bestemmelse om at undervisningsgruppenes størrelse må være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlige gjelder som før.
Kommunenes samlede ansvar for grunnskoleopplæringen reguleres av opplæringsloven. Så fremt gjeldende lover og regler blir fulgt, er det opp til kommunene selv å finne gode løsninger som er til det beste for innbyggerne.