Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2585 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Hvor mye har helseforetakene budsjettert med å bruke på investeringer i ny velferdsteknologi i år, og har regjeringen planer om øke investeringene til ny velferdsteknologi på sykehusene?

Begrunnelse

I fremtiden vil det bli mange flere eldre som lever lenger, og som i varierende grad vil ha behov for pleie, omsorg og bistand. Velferdsteknologi kan bidra til å gjøre hverdagen enklere, tryggere og friere og gi flere pasienter mulighet til å få hjelp i sitt eget hjem.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 har regjeringen satt en klar retning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. I meldingen er det sagt at pasientene i større grad skal møte spesialisthelsetjenesten hjemme hos seg selv. Bruk av digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling kan bidra til bedre tilpasset oppfølging, økt mestring og bedre bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenesten. For eldres mulighet til å bli boende hjemme, vil kommunenes kompetanse og investeringer i velferdsteknologi være særlig viktig.
Jeg har fulgt opp føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan med krav i foretaksmøter og oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. I protokollen fra foretaksmøtet 14. januar 2020 stilte jeg følgende krav til de regionale helseforetakene:

"Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene stiller krav til helseforetakene om i sin neste utviklingsplan å: (…) fastsette konkrete mål for flytting av tjenester hjem til pasientene ved hjelp av teknologi."

I revidert oppdragsdokument for 2020 ga jeg videre følgende oppdrag til de regionale helseforetakene:

"De regionale helseforetakene skal påse at helseforetakene gjennomfører tiltak som har dokumentert effekt på kapasitetsutnyttelse og unødvendig venting innen poliklinisk behandling. Det legges til grunn at disse tiltakene gjennomføres for all poliklinisk behandling, med mindre særskilte forhold tilsier noe annet. Det tas et generelt forbehold om at beredskapsarbeidet kan forsinke eller forstyrre gjennomføringen av tiltakene. Tiltakene skal bl.a. inkludere:

• Innføring og bruk av digitale skjemaer og verktøy for å innhente nødvendig informasjon fra pasientene før oppmøte til time.
• Ta i bruk video- og telefonkonsultasjoner med sikte på å opprettholde omfanget av slike konsultasjoner etter hvert som aktiviteten normaliseres.
• Fastsettelse av måltall på det enkelte helseforetak for bruk av digitale skjemaer, video- og telefonkonsultasjon og digital hjemmeoppfølging."

I oppdragsdokumentene for 2021 satt jeg et mål om at andelen polikliniske konsultasjoner som gjennomføres over video og telefon skal være over 15 pst. I samme dokument ga jeg også dette oppdraget: "De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Nord RHF, utarbeide forslag til definisjoner og mulige nasjonale måltall for digital hjemmeoppfølging samt redegjøre for arbeidet med tilrettelegging for digital hjemmeoppfølging. Helsedirektoratet skal involveres i arbeidet. En rapport om arbeidet skal leveres innen 15. oktober 2021."
Jeg har også gitt Helsedirektoratet, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk, Norsk helsenett og Folkehelseinstituttet, i oppdrag å sørge for at de nasjonale virkemidlene ikke er til hinder for ønsket utvikling hvor pasienter i større grad kan møte spesialisthelsetjenesten hjemme ved hjelp av teknologi.
Regjeringen har således klare ambisjoner for digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling i sykehusene. De regionale og lokale utviklingsplanene vitner også om at dette er en utviklingsretning som foretakene har tatt innover seg. Det er iverksatt og pågår en rekke tiltak både i nasjonal, regional og lokal regi for at pasientene i større grad skal kunne møte spesialisthelsetjenesten hjemme. Departementet har ikke oversikt over helseforetakenes budsjetter knyttet til denne utviklingen.
I sum viser de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner omfattende investeringer i IKT i årene framover. For 2021 er det budsjettert med IKT-investeringer på om lag 3 mrd. kroner og i perioden 2021–2024 er det i sum planlagt IKT-investeringer for om lag 11 mrd. kroner. Det foreligger imidlertid ingen entydige og harmoniserte definisjoner av begrepet velferdsteknologi, og det har derfor ikke latt seg gjøre å presentere en oversikt over helseforetakenes konkrete investeringsplaner knyttet til dette.