Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2598 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 28.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva er den samfunnsøkonomiske gevinsten av å fjerne bompenger på de strekningene hvor det er blitt bevilget ekstra penger til nedbetaling eller sletting av bompengegjeld siden 2013, samt prosjektene fra RNB der det ble vedtatt å slette bompengegjeld?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet mener staten skal ta det fulle finansieringsansvaret for veiutbygginger i Norge, og er imot å bruke bompenger som del av finansieringen av veiprosjekter. Først og fremst er brukerbetaling som bompenger og veiprising en urettferdig ekstrabeskatning av bilistene, men bomstasjonene har også en påvirkning på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i utbygging av veistrekninger.
Brukerbetaling i form av bompenger påvirker bruken av de nye veiene, og høye bompengekostnader har en effekt på både privatbilismen og næringstransport. For at en veiutbygging skal ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet må den nye veien bli tatt i bruk. Bompenger er i dag en betydelig del av regnestykket for både privatpersoner og bedrifter når de ser på kostnaden av å bruke en vei, og kan føre til at privatbilister og næringsliv velger andre veier eller transportmetoder. Effekten bompenger har på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i veiprosjekter må tydeliggjøres og tas med i diskusjonen om bompenger som finansieringsform.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Siden 2013 har regjeringen bevilget betydelig midler til å redusere bompenger i eksisterende vegprosjekter. Her vil jeg vise til svar på spørsmål nr. 2560 til Stortinget som gir en oversikt over prosjekter som har blitt nedbetalt og avviklet. Det også flere prosjekter som har blitt fullfinansiert med statlige midler, som rv. 36 Skyggestein - Skjelbredstrand i Vestfold og Telemark. Prosjektet E8 Sørbotn - Laukslett i Tromsø kommune planlegges med fullfinansiering med statlige midler som følge av bompengeavtalen fra 2019. Siden 2017 har det blitt bevilget over 7 mrd. kr i tilskudd for reduserte bompenger utenfor byområder. Dette har gitt store besparelser i bompenger for bilistene, og vil også gi besparelser i årene som kommer.
Alle prosjekt eller vegstrekninger som er finansiert med bompenger er styrt ut fra den vedtatte bompengeproposisjonen. Trafikkgrunnlag skal legges fram som del av beslutningsgrunnlaget. Her vises det en vekst i trafikken når bompengeinnkrevingen er avsluttet. Denne veksten vil komme tidligere når innkrevingsperioden nedkortes.
Å gi et konkret svar på hva den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten er som følge av nedkortet innkrevingsperiode, er et omfattende regnestykke. Det er dermed ikke mulig å svare ut spørsmålet konkret innenfor en kort tidsfrist.
Delvis bompengefinansiering har gjort det mulig å raskere realisere en rekke prosjekter som er viktig for samfunnet. Samtidig vil bompenger påføre trafikantene en ulempe i den perioden innkrevingen varer. Ulempen består først og fremst i selve betalingen for dem som velger å bruke veien. Andre trafikanter velger en annen reiserute eller reisemåte enn de ville ønsket på grunn av bompenger på den aktuelle strekningen. Noen trafikanter velger også å avstå reiser som de utgangspunktet ville ønsket å foreta. Dette kalles ofte trafikkavvisning, og den reduserte nytten dette fører med seg er en viktig del av en nyttekostnadsanalyse.
I en nyttekostnadsanalyse søker man å tallfeste alle relevante prissatte virkninger av et tiltak. Den opplevde nytten av en ny vei (for eksempel ved tidsbesparelser eller kortere avstand) og hvor mye nytten blir redusert av bompengebelastningen, er da hovedkomponenter i analysene. I tillegg kommer endringer i ulykkeskostnader, klimagassutslipp etc.
Delvis bompengefinansiering reduserer den statlige andelen i et prosjekt. For midler som bevilges over offentlige budsjetter beregnes en skattefinansieringskostnad, ettersom skatter i likhet med bompenger påfører økonomien et effektivitetstap. Hvorvidt det er samfunnsøkonomisk optimalt å delfinansiere veiprosjekter med bompenger vil være en avveining mellom redusert nytte for trafikantene og gevinsten av reduserte skattekostnader. Dette kommer an på bl.a. trafikksammensetning og må analyseres spesifikt for det aktuelle prosjekt. Alternativet til bompenger er økt statlig finansiering, og begge disse formene for finansiering har sine fordeler og ulemper. Bompenger har avvisning- og innkrevingskostnader, mens finansiering over statsbudsjettet har skattekostnad.
Gjennom bompenger bidrar bilistene til å finansiere mange viktige samferdselsprosjekter. Det gjør at vi kan gjennomføre flere prosjekter som gir en enkere reisehverdag både for privatpersoner og næringslivet. Det skal vi fortsette med. Som signalisert i NTP 2022–2033 vil regjeringen jobbe videre for å ha økt vekt på bompengers påvirkning på lønnsomhet i prosjekter. Samtidig er det viktig for meg at vi har et bompengenivå som har legitimitet i befolkningen.