Skriftlig spørsmål fra Kjell-Børge Freiberg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2594 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Hva er kostnadsbehovet for å oppruste alle offentlige sykehus i Norge til en høy standard på bygningsmassen, og hvor mye midler har helseforetakene budsjettert med til opprustning av sykehus de neste åtte årene?

Begrunnelse

Fremskrittspartiets har tidligere tatt til orde for å skille investering og drift for sykehusene, slik at Stortinget bevilger midler til investering direkte gjennom statsbudsjettet. Spørsmålsstiller ønsker en oversikt over kostnadsbehovet for rehabilitering av offentlige sykehus.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg stilte i 2016 krav til at de regionale helseforetakene skulle gjennomføre en kartlegging av tilstandsgraden for sykehusbygg og at denne kartleggingen skulle oppdateres hvert fjerde år. De regionale helseforetakene gjennomførte derfor i 2020 en felles kartlegging.
Ved kartleggingen av bygningenes tekniske tilstand legges prinsippene nedfelt i Norsk Standard 3424 «Tilstandsanalyse av byggverk» til grunn. Det opereres med fire tilstandsgrader fra 0 til 3 på komponent-nivå, hvor 0 er best, tilsvarende nybygg, og 3 er dårligst med alvorlige symptomer på svikt.
I kartleggingen fra 2020 varierer samlet vektet teknisk tilstandsgrad på helseforetaksnivå mellom 0,77 og 1,85, med en tilsvarende samlet tilstandsgrad for alle helseforetak på 1,50. Det samlede tekniske oppgraderingsbehovet er vurdert å være på 19,2 mrd. kroner de neste fem årene og 47,7 mrd. kroner de neste ti årene. Det tekniske oppgraderingsbehovet må ikke forveksles med samlet investeringsbehov, ettersom det ikke inkluderer behov for ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som drives av for eksempel sikkerhetstiltak eller endret arealbehov. I en sammensatt bygningsportefølje vil det alltid være noe teknisk oppgraderingsbehov grunnet elde og slitasje, og behovet må ses i sammenheng med den ønskede tekniske tilstanden for porteføljen.
Jf. tabell 5.8 Helseforetakenes investeringsplaner i perioden 2021–2024 i Prop 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet, planlegges det for store prosjekter og bygningsmessige investeringer i denne perioden. Investeringene beløper seg til 66,8 mrd. kroner, inkl. Helseplattformen i Helse Midt-Norge. En stor andel av dette er nybygg som vil erstatte eldre bygg med dårlig tilstandsgrad. Helse Sør-Øst er den helseregionen med dårligst vektet teknisk tilstandsgrad og regionen planlegger med bygningsmessige investeringer på 36,4 mrd. kroner i perioden 2021–2024 i prosjekter som er under gjennomføring. Tilsvarende planlegger Helse Vest å investere for 14,6 mrd. kroner, Helse Midt-Norge for 8,8 mrd. kroner inkl. Helseplattformen og Helse Nord for 7,0 mrd. kroner. I tillegg har alle regioner investeringsprosjekter utover dette som er under planlegging. Flere av prosjektene som er under gjennomføring og planlegging strekker seg over lenger tid enn det som planlegges investert i den nevnte fireårsperioden.
Dagens finansieringsmodell understøtter helseforetakenes sørge-for-ansvar, jf. spesialisthelsetjenesteloven §2-1, som gir sykehusene ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. Investeringer er ikke en utgift som går på bekostning av pasientbehandling, men en helt grunnleggende forutsetning for god pasientbehandling og utvikling av tjenestene. På samme måte som sykehusene har ansvar for å ha riktig sammensatte operasjonsteam og riktig antall helsearbeidere på jobb, har sykehusene også ansvaret for å ha nødvendig utstyr og funksjonelle sykehusbygg.