Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2613 (2020-2021)
Innlevert: 27.06.2021
Sendt: 28.06.2021
Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren
Besvart: 05.07.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Er det korrekt at det nye forslaget til pengespillov gir Lotteri- og stiftelsestilsynet en vid hjemmel til å kreve informasjon fra enhver, samt tilgang til lokaler til å foreta undersøkelser i norske statsborgere hjem og innretninger, kun basert på mistanke om at de har drevet med lovlig spill hos utenlandske spillselskap, og innebærer forslaget at lotteritilsynet får en større anledning til å foreta undersøkelse hjemme hos noen eller i virksomheters lokaler enn det politiet innehar i forbindelse med andre type saker?

Begrunnelse

Jeg viser til forslag til ny regjeringens nye forslag til pengespillov paragraf 26, om at:

«Lotteritilsynet kan pålegge enhver å gi opplysninger og innsyn i dokumenter og den dokumentasjonen som tilsynet finner nødvendig for å utføre sine oppgaver etter loven» og «Lotteritilsynet kan i forbindelse med tilsynet gjennomføre nødvendige undersøkelser av lokaler, innretninger o.l. for å utføre sine oppgaver etter loven.»

Forslaget kan oppfattes som at Lotteritilsynet kan kreve opplysninger og foreta undersøkelser hos «enhver», uten krav til skjellig grunn til mistanke om alvorlig lovbrudd, rettslig kjennelse eller kontroll hos annen myndighet. Dette fremstår som en langt videre fullmakt enn det andre tilsyn og selv organer med politimyndighet har. Dette reiser flere problemstillinger relatert til grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og Lotteritilsynets myndighetsomfang.
Jeg vil også vise til debatt rundskriv skjellig til grunn mistanke. Straffeprosessloven § 195 annet ledd hjemler politiets adgang til ransaking av person som ikke er mistenkt for noe straffbart forhold, men ransakingen må foregå i forbindelse med etterforsking av en konkret straffbar handling. Mistankekravet er det samme som ved ransaking av en mistenkt. Kriminalitetskravet er at handlingen mistanken gjelder kan føre til straff av fengsel i mer enn 6 måneder.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Mulighet til å kreve opplysninger og adgang til lokaler er nødvendig for å kunne gjennomføre et godt og effektivt tilsyn. Tilgang til riktig informasjon og fysisk adgang til lokaler vil bidra til at Lotteritilsynet vurderer saker og treffer avgjørelser på grunnlag av riktig faktum. Jeg viser også til Stortingets anmodningsvedtak 7. mai 2018 nr. 692 som lyder:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.
Forslag til ny pengespillov § 26 gir Lotteritilsynet adgang til å pålegge enhver å gi opplysninger og innsyn i dokumenter og dokumentasjon som tilsynet finner nødvendig for å utføre sine oppgaver etter loven. I Prop. 220 L (2020-2021) vises det til at "enhver" vil omfatte privatpersoner, juridiske personer og offentlige myndigheter, men at pålegg om informasjon som regel vil rettes mot den som tilbyr eller markedsfører pengespill, eller medvirker til dette. Forslaget innebærer imidlertid at også andre enn de som er direkte involvert i tilbud og markedsføring av pengespill kan ha plikt til å gi opplysninger. Dette vil primært være personer med tilknytning til pengespillaktivitet, ikke allmenheten som sådan. Eksempler kan være talspersoner, representanter eller ambassadører for spillselskap.
Opplysningsplikten er begrenset til det som er nødvendig for at Lotteritilsynet skal kunne utføre sine oppgaver. Nødvendighetsbegrensningen balanserer hensynet til Lotteritilsynets informasjonsbehov for å kunne utføre sine oppgaver og den enkeltes rett til respekt for sitt privatliv og sin kommunikasjon. I tillegg kan selvinkrimineringsvernet i noen tilfeller begrense plikten til å gi opplysninger.
Forslag til ny pengespillov § 26 gir også Lotteritilsynet adgang til å gjennomføre nødvendige undersøkelser av lokaler, innretninger o.l. i forbindelse med tilsynet, for å utføre sine oppgaver etter loven. Dette gir Lotteritilsynet mulighet til å undersøke om pengespilltilbud, pengestrømmer, innretninger m.m. følger lovens bestemmelser. Inspeksjonsretten vil gjelde lokaler med lovlig eller ulovlig pengespilltilbud, f.eks. lokaler med bingospill, kiosker med spilleautomater og lokaler for ulovlige pokerturneringer. I spesialmerknadene til § 26 i Prop. 220 L (2020-2021) presiseres det at inspeksjonsretten ikke gjelder i private hjem.
Lotteritilsynet har ikke mulighet til å ta seg fysisk inn i lokaler dersom de ikke inviteres inn. Dersom tilgang nektes, må Lotteritilsynet be om bistand fra politiet for å få adgang til disse lokalene. For at politiet skal bistå i slike tilfeller, må det mistenkes at det tilbys pengespill i lokalene i strid med pengespillovens bestemmelser. Jeg viser til at ulovlig tilbud eller markedsføring av pengespill, eller medvirkning til dette, etter lovforslaget § 37 foreslås å kunne straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
I Prop. 220 L (2020-2021) konkluderer departementet med at Lotteritilsynet ikke skal ha adgang til å gjøre beslag i forbindelse med tilgang til lokaler. Det påpekes at det bør vises tilbakeholdenhet med å gi forvaltningsorganer hjemmel til å anvende tvangsmidler, da dette kan sammenlignes med virkemidlene politi og påtalemyndighet har etter straffeprosessloven.
Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven § 14 (saksforberedelse og klage ved pålegg om å gi opplysninger) og § 15 (fremgangsmåten ved gransking o.l.) vil komme til anvendelse dersom Lotteritilsynet benytter hjemmelen i lovforslaget § 26. Disse bestemmelsene omhandler blant annet klagerett og retten til å ha et vitne til stede ved stedlig tilsyn.
Jeg viser for øvrig til at en lignende hjemmel til å be om informasjon bl.a. finnes i markedsføringsloven § 34, hvor enhver plikter å gi Forbrukertilsynet og Markedsrådet de opplysninger som myndighetene krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven. Bestemmelsen gir også Forbrukertilsynet og Markedsrådet adgang til å undersøke lokaler.