Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2626 (2020-2021)
Innlevert: 28.06.2021
Sendt: 28.06.2021
Besvart: 30.06.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Riksrevisjonens rapport for 2019 viser at Nav ikke har god nok kontroll med tilskudd til arbeidsmarkedstiltakene VTA og AFT. VINN AS Hallingdal har som følge av dette, mottatt krav om konsernorganisering, uten at det er tatt hensyn til bedriftens størrelse og lokale forhold.
Vil statsråden ta initiativ til å vurdere om kravet til konsernorganisering praktiseres for strengt og vurdere om de tiltakene Riksrevisjonen har anbefalt, vil kunne fungere bedre både for bedrift og formål, for mindre bedrifter som VINN AS Hallingdal?

Begrunnelse

Krav om konsernorganisering synes å gjelde både små og store bedrifter, uavhengig av sammensetningen av tiltaksporteføljen. VINN AS Hallingdal sier at dette er tid- og ressurskrevende, og at bedriften mister viktig fleksibilitet. Andre tiltak vil, basert på lokale forhold, gi nødvendig og bedre kontroll med midlene til VTA/AFT.
VINN AS Hallingdal har søkt unntak etter de bestemmelsene som skal sikre tilbudet til Navs brukere på mindre steder, men fått avslag. De mener at et standardisert krav gjør hverdagen vanskeligere for små bedrifter, uten å bidra til formålet, å gi bedre kontroll med bruken av tiltaksmidlene.
Riksrevisjonen har ikke anbefalt konsernorganisering, men også vist til manglende kontroll med bedrifter med en slik modell. Likevel ser det ut til at det nå er etablert et slikt generelt krav, med få unntak, til ulempe for de mindre bedriftene og mulighetene for deres brukere.
Riksrevisjonen kritiserer manglende kontroll med egenkapitalens størrelse ved tidspunktet for konsernorganisering, at tiltaksregnskapene ikke er detaljerte nok til å vurdere kravene til primærvirksomhet eller forbud mot kryssubsidiering og konkurransevridning, at investeringsplanene ikke er gode nok til å kontrollere at overskudd kommer formålet til gode, samt at Navs stikkprøvekontroller er for dårlige (ikke risikobaserte, vurderingene lite konkrete, konklusjonene ikke begrunnet og manglende vurdering av andre krav i tiltaksforskriften enn primærvirksomheten).
Riksrevisjonen har utarbeidet en mal for tiltaksspesifikke regnskap. Innføring av et slikt, samt bedre kontroll med investeringsplaner og kvalitativt bedre stikkprøvekontroller, kan synes å være mer hensiktsmessige kontrolltiltak for mindre bedrifter enn ensidig krav om konsernorganisering. Heller ikke ESA stiller krav om konsernorganisering, men mener vanligvis at et regnskapsmessig skille vil være tilstrekkelig for å dokumentere at det ikke skjer kryssubsidiering mellom tiltakene og annen aktivitet som leveres fra samme virksomhet (kilde: BDO Norge).
Nav har tidligere sentralisert godkjenning av bedriftene. Nå følger standardiserte krav om konsernorganisering, uavhengig av lokale forhold. I tillegg har mindre bedrifter også fått krav til fusjonering, noe som ytterligere svekker tilbudet på små steder.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg vil først opplyse om at det ikke er et krav om konsernorganisering for tiltaksarrangører som kun arrangerer tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) eller varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kravet om konsernorganisering gjelder for bedrifter som også driver annen type virksomhet, herunder tiltaksarrangører som vil gi tilbud på tiltak Arbeids- og velferdsetaten anskaffer gjennom anbud.
For forhåndsgodkjente tiltaksarrangører skal attføring eller varig tilrettelagt arbeid være tiltaksarrangørens primære virksomhet. Dette er regulert i forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Riksrevisjonen har i sin gjennomgang av Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak pekt på at dette kriteriet ikke er kontrollert på en tilfredsstillende måte. I Riksrevisjonens analyserapport heter det på s. 27:
Direktoratet opplyser i intervju at erfaringen fra stikkprøvekontrollen i 2019 er at kontrollen ble gjennomført ulikt i fylkene. Enkelte fylker gikk grundig til verks; andre dokumenterte ikke like grundig vurderingene som de gjorde. Direktoratet arrangerte derfor en fagsamling der fylkesenheten som etter direktoratets vurdering hadde foretatt den grundigste kontrollen presenterte metodene og vurderingene sine. Tilbakemeldingene fra fylkene er at veilederen som er utarbeidet, er vanskelig. Direktoratet opplyser at veilederen er under forbedring.
En ny veileder ble sluttført høsten 2020 i samarbeid med blant annet bransjeorganisasjonene ASVL og Arbeid & Inkludering. Et av målene var å forenkle, både for etaten og virksomhetene, hvordan kravet i tiltaksforskriften om primærvirksomhet skal praktiseres. Begge bransjeorganisasjonene har uttrykt tilfredshet med hvordan Arbeids- og velferdsdirektoratet organiserte arbeidet med utarbeidelsen av veilederen og den endelige utformingen av den.
Veilederen regulerer at en forhåndsgodkjent tiltaksarrangør av AFT eller VTA ikke kan levere tilbud på tiltak Arbeids- og velferdsetaten anskaffer gjennom anbud. Dersom virksomheten ønsker å konkurrere om anbudsbaserte tiltak, må dette organiseres i en egen enhet gjennom en konserndannelse. Arbeids- og velferdsetaten kan godta unntak fra denne bestemmelsen dersom det er for å sikre et tilbud til NAVs brukere på mindre steder. Det er da et krav at virksomheten fungerer som underleverandør og leverer i småskala.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at NAV Vest-Viken har gitt avslag på søknaden fra VINN AS Hallingdal da de verken er underleverandør eller leverer i småskala.
Arbeids- og velferdsetaten er nå midt i en runde med godkjenninger av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Ut fra tilbakemelding jeg har fått fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har den nye veilederen forenklet godkjenningsrunden og gitt større forutsigbarhet for arrangørene. Jeg ser derfor ikke grunnlag for å vurdere etatens praksis for krav om konsernorganisering.