Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2649 (2020-2021)
Innlevert: 29.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 08.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Har regjeringen startet dialogen med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler, og hvor langt har utredningen av forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon kommet?

Begrunnelse

Stortinget behandlet FrPs representantforslag om norsk produksjon av viktige legemidler 6. mai i år. Et enstemmig storting vedtok følgende: "Stortinget ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler." og "Stortinget ber regjeringen utrede og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker å etablere norsk vaksineproduksjon."

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For å ivareta Norges tilgang til legemidler under pandemien ble det våren 2020 innført flere ulike tiltak. Dette omfatter bl.a. regulatoriske tiltak, som omsetningsrestriksjoner for å sikre at legemidler forblir i landet, oppbygging av beredskapslagre av forsyningskritiske legemidler, og utredning av mulighetsrommet for produksjon av antibiotika i Norge. Koronakommisjonens rapport viser at det under pandemien ikke har oppstått reell mangel på legemidler. Vanlige omsetningskanaler for legemidler, kombinert med målrettede tiltak som f.eks. beredskapslagring og omsetningsrestriksjoner, har vært tilstrekkelig for å ivareta tilgangen til kritiske legemidler. Norge har også vært i stand til å bistå andre land i mangelsituasjoner.



Samarbeidet med EU har vært og er av stor betydning for nasjonal håndtering av pandemien, ikke minst for tilgang til vaksiner mot covid-19. Koronakommisjonen er tydelig på at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap bør styrkes. EU har klare ambisjoner for et styrket helseberedskapssamarbeid i Europa med konkrete forslag til felles tiltak for å være bedre rustet til å møte grenseoverskridende helsetrusler. Dette inkluderer blant annet utvikling, produksjon og innkjøp av legemidler.



Tilgang til legemidler

Under pandemien er det som et ytterligere beredskapstiltak, kjøpt inn råstoff for å kunne produsere enkelte kritiske intensivlegemidler. Det har ikke vært nødvending å iverksette kriseproduksjon, fordi andre tiltak har vist seg tilstrekkelige.



Som ledd i oppfølging av Koronakommisjonens rapport, har departementet i mai 2021 gitt Helsedirektoratet, i samarbeid med Legemiddelverket, i oppdrag å utarbeide utkast til høringsnotat og forslag til forskriftsendringer om beredskapslager av legemidler i primærhelsetjenesten. Oppdraget innbefatter blant annet forslag om lagrenes innhold og omfang. Som en del av oppdraget skal det også vurderes om det i særskilte tilfeller bør lagerføres enkelte virkestoff. Vurderingen skal gjøres i lys av lagrenes omfang og arbeid for et styrket samarbeid knyttet til legemiddelberedskap i Europa. Dersom utredningen kommer frem til at lagerføring av virkestoff er aktuelt, skal det utarbeides systemer for vurdering og lagerføring, samt tydelige kriterier for når og hvordan kriseproduksjon ev. kan iverksettes.



Tilgang til vaksiner

Som spørsmålsstiller vil være kjent med er vaksineproduksjon ressurskrevende, og både markedet og forsyningskjedene er globale. En og samme vaksine kan bestå av komponenter produsert i høyspesialiserte prosesser av ulike leverandører, som er lokalisert i mange ulike land. Produksjonslinjer er tilpasset hver enkelt vaksine og kun et fåtall land er i stand til selv å ha tilgang til hele produksjonskjeden. Norge har ikke tilgang til verdikjeder som er nødvendig for vaksineproduksjon. Nasjonal selvforsyning av legemidler, herunder også vaksiner, er urealistisk. Det betyr at tiltak for å ivareta tilgang til vaksiner i en fremtidig beredskapssituasjon ikke kan vurderes utelukkende i et nasjonalt perspektiv.



Det ble arrangert en rundebordskonferanse i regi av CEPI og HOD 22. juni, der LMI og flere norske aktører holdt innlegg. Hensikten med dette møtet var bl.a. gjensidig informasjon om hva norske aktører kan bidra med i vaksineproduksjon som del av en styrking av felles europeisk vaksineproduksjon. Konkret videre oppfølgning av dette møtet er foreløpig ikke avklart, og må sees i sammenheng med departementets internasjonale arbeid.



Regjeringen vil gjennomgå handlingsrommet for vaksineproduksjon i Norge. Det skal i første omgang gjennomføres to studier: én gjennomgang av statlige initiativer rettet mot vaksineproduksjon i sammenliknbare EU-/EØS-land, i regi av Nærings- og fiskeridepartementet og én markedsanalyse for vaksineproduksjon, i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging når resultatene av disse studiene foreligger.