Skriftlig spørsmål fra Kjell-Børge Freiberg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2654 (2020-2021)
Innlevert: 29.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 05.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Mener statsråden at en saksbehandlingstid på 3,5 år for å godkjenne en ny organtransplantasjonsmetode er tilfredsstillende?

Begrunnelse

Lungekreft er den kreft sykdommen som tar flest liv i Norge både hos kvinner og menn. Faktisk tar lungekreft flere liv enn bryst-, tarm- og prostatakreft til sammen. Årlig får over 3000 personer sykdommen, og av disse dør 2300. Ofte oppdages lungekreft sent og når kreftsykdommen har spredt seg. Å kunne identifisere denne kreftsykdommen på et tidlig tidspunkt, vil bidra til å redde mange liv. Kreftforeningen og Norsk lungekreftgruppe har derfor tatt til orde for å få et etablert et screeningprogram for lungekreft i Norge.
Flere studier har vist at screening med bruk av CT-bilder har store positive gevinster. Blant annet viste den nederlandsk-belgiske NELSON-studien som ble publisert i 2020 at lungekreft screening kan bidra til å redusere dødeligheten etter ti år med 26 prosent for menn og over 40 prosent for kvinner.
Norske myndigheter har foreløpig ikke anbefalt innføring av et slikt program til tross for at de positive gevinstene ved et slikt screening-program har vært kjent i ett år.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg forutsetter at representanten med ny organtransplantasjonsmetode sikter til organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon, også kjent som cDCD (controlled Donation after Circulatory Death).
Regjeringen ønsker at flere personer skal få tilbud om organtransplantasjon. Samtidig er det viktig at man ikke forhaster seg ved innføring av nye metoder. Dette gjelder spesielt ved krevende saker der det er stor grad av faglig uenighet og der det er viktig med en grundig vurdering av etiske og juridiske konsekvenser før en ny metode innføres. Arbeidet med organdonasjon og organtransplantasjon påvirker et stort antall sykehus i hele landet, hvor man er avhengig av tett og godt samarbeid. Av denne grunn har det vært viktig med en prosess som legger til rette for at man oppnår størst mulig grad av enighet og avklaring nasjonalt, før metoden eventuelt innføres.
Beslutningsforum har bedt Helsedirektoratet om å foreta juridiske vurderinger og avklaringer. Dette arbeidet pågår fremdeles, og jeg forventer en endelig beslutning etter at de siste vurderingene er gjort. Det er viktig å understreke at dette er faglige vurderinger og avveininger som gjøres av aktørene i system for Nye metoder. Vi vet at de fleste i Norge er positive til organdonasjon, og det er viktig at vi fremdeles har tillit i befolkningen i denne viktige saken.
I begrunnelsen diskuterer representanten behovet for lungekreftscreening, som er en annen problemstilling enn organdonasjon og cDCD.
Det er riktig som representanten påpeker at NELSON-studien viste meget gode resultater. Helsedirektoratet har ansvar for å utrede spørsmål om utvidelse og innføring av nasjonale screeningprogrammer. Når det gjelder spørsmål om lungekreftscreening i Norge, skal Helsedirektoratet utrede dette nærmere. Oppstart av utredningsarbeidet har vært forsinket grunnet koronapandemien. Helsedirektoratet ønsker å prioritere oppstart av arbeidet høsten 2021 og er i kontakt med fagmiljøene om dette. Utredningen skal gjøres i tråd med direktoratets prosessbeskrivelse for utredning av nye screeningprogrammer i Norge.
Det er viktig å understreke at et eventuelt nytt nasjonalt screeningprogram mot lungekreft vil kreve store ressurser og langvarige forberedelser. Før et tilbud eventuelt kan anbefales, må det avklares en rekke spørsmål blant annet om organisering, helseøkonomiske analyser, etikk, rekrutteringsmåte og inklusjons- og eksklusjonskriterier. I vurderingen inngår konsekvenser av et nasjonalt program innenfor norsk helsetjeneste, inkludert rammer, prioriteringer og kostnader.