Skriftlig spørsmål fra Ingalill Olsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2682 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Ingalill Olsen (A)

Spørsmål

Ingalill Olsen (A): Hvordan vil statsråden forklare at han nå legger til rette for at litauiske arbeidsvilkår skal gjelde på norske innenriksflyginger, som i tillegg er subsidiert av staten?

Begrunnelse

Kontraktene mellom Samferdselsdepartementet og Danish Air Transport (DAT) er en avtale som tillater at DAT leier inn sitt litauiske datterselskap for å fly rutene som er tildelt selskapet. Det påstås i kontrakten at besetning på både dansk og litauisk overenskomst kan benyttes, men samtlige av flyene som skal betjene rutene er registrert i det litauiske selskapet. Dette skjer like etter at Wizz Air har trukket seg ut av Norge. Dette er et selskap der polske arbeidsvilkår diktert av et selskap uten fagforeninger ble benyttet på norske innenriksflyginger. Kontraktene mellom Samferdselsdepartementet og Danish Air Transport (DAT) er en avtale om at DAT leier inn sitt litauiske datter er uttalt sterk politisk vilje, både i Stortinget og i fylkeskommunene, for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår på anbudsrutene. Nå legger statsråden at til rette for sosial dumping i luftfarten, stikk i strid med disse signalene.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Regjeringen har ikke gjennomført noen praksisendring som legger til rette for litauiske arbeidsvilkår på norske innenriksflyvninger i større grad enn tidligere. Det europeiske flyrutemarkedet er liberalisert, og utgangspunktet er at alle kvalifiserte flyselskaper i EU/EØS-området har rett til å legge inn tilbud ved offentlige kjøp av flyruter (FOT) og drive FOT-ruter i Norge om de vinner en konkurranse.
I tilknytning til FOT-kjøpene har Samferdselsdepartementet satt begrensninger på operatørenes muligheter til å basere tilbudet og rutedriften på innleie av mannskap og fly, i luftfartssektoren ofte kalt wet lease. Begrensningen er satt for å sikre at selskapet som opererer flyruten og selskapet som har innlevert tilbud og underskrevet kontakt, er samme selskapet. Hensikten er full åpenhet om at den eller de som inngir tilbud også er de som skal fly, samt for å forenkle kontraktsoppfølgingen.
Samferdselsdepartementet har nylig inngått kontrakt med DAT A/S og datterselskapet UAB DAT LT for rutene Stord-Oslo og Florø-Oslo. Tilbudet er inngitt i fellesskap, og begge selskapene er gjensidig forpliktet til å oppfylle kravene i konkurransen og kontrakten, herunder krav til språk, oppfyllelse av ILO-konvensjonen etc. Når to selskaper inngir tilbud sammen og begge er forpliktet etter kontrakten, er dette ikke å anse som wet lease sett opp mot bestemmelsene i konkurransegrunnlaget. Dette gjelder både for de inngåtte minstetilbudskontraktene og de ordinære FOT-utlysningene. Samferdselsdepartementet vil imidlertid ved fremtidige flyruteanskaffelser se på om det er hensiktsmessig med en presisering av forholdet mellom begrensinger for wet lease og innlevering av felles tilbud.
Det å godta felles tilbud innebærer ikke en praksisendring fra Samferdselsdepartementets side, men en presisering i møte med et konkret tilfelle med felles tilbudsgiving. Samferdselsdepartementet kan kontrollere bruk av wet lease, men kan ikke nekte tilbyderne å inngi felles tilbud og dermed gjennom anskaffelsene bestemme hvordan tilbyderne skal innrette sin virksomhet. Dette ville være i strid med de grunnleggende prinsippene om konkurranse og likebehandling. Det er ikke heller ikke noe nytt at utenlandske tilbydere kan komme inn å betjene de norske FOT-rutene. UAB DAT LT har f.eks. operert flere av FOT-rutene tidligere, men selskapet la da inn tilbud alene.
Jeg forstår det slik at bekymringene knyttet til wet lease først og fremst gjelder at man frykter at det kan bidra til å svekke lønns- og arbeidsvilkår på FOT-rutene og i bransjen mer generelt. Jeg vil understreke at regjeringen er opptatt av sunn konkurranse i luftfarten og deler bekymringene knyttet til lønns- og arbeidsvilkår i andre deler av EU/EØS-området, noe vi bl.a. så i forbindelse med den midlertidige inntreden til Wizz Air i det norske innenriksmarkedet. Siden det ikke eksisterer en allmenngjort tariff eller annen minstelønn i luftfartssektoren, har det heller ikke vært grunnlag for et definert minstenivå i FOT-kontraktene.
Vi har derfor igangsatt en utredning av lønns- og arbeidsvilkår og andre rettsforhold knyttet til kostnader til bruk av flygende personell mv. Utredningen vil gi en helhetlig og grundig tilnærming til de nevnte problemstillingene og være en del av grunnlaget for den planlagte stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi. Utredningen skal leveres til Samferdselsdepartementet i september 2021 og Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem for Stortinget våren 2022.