Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2686 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 05.07.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hva vil konsekvensene for norske bedrifter bli hvis arveavgiften gjeninnføres?

Begrunnelse

Enkelte partier på venstresiden ønsker å gjeninnføre arveavgiften. En mulig konsekvens av dette kan bli at de som arver norske bedrifter vil måtte selge seg ned for å betale arveavgift, og at dette dermed vil akselerere trenden i retning av økt utenlandsk eierskap. Fra partiene som ønsker å gjeninnføre arveavgiften trekkes det frem at en progressiv arveavgift med høyt bunnfradrag er en rettferdig form for beskatning som bidrar til omfordeling til fordel for folk flest. Selv om Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjeninnføre arveavgiften, vil partiet ha en særordning for små bedrifter som kan få rentefri betalingsutsettelse der avgiften betales ned over ti år. Statsråden bes vurdere virkningene av en gjeninnføring av arveavgiften for norske bedrifter generelt, og virkningene av Sosialistisk Venstrepartis særordning spesielt.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: For å lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og ved overføring av familieeiendommer ble arveavgiften fjernet i 2014.
Avviklingen av det omfattende arveavgiftsregelverket var en stor forenkling både for Skatteetaten og for skattyterne. Skattyterne brukte tidligere mye ressurser på å tilpasse seg reglene. Rapporteringen av avgiftspliktig arv og gave ble også avviklet. Det er nå bare en enkel rapportering av mottatt arv og gave i den årlige skattemeldingen.
Arveavgiften, slik den var utformet, var ikke et kraftfullt virkemiddel for omfordeling. Gjennomsnittlig arveavgift var grovt sett ganske lik for personer som betalte arveavgift, uavhengig av hvilken inntektsdesil de tilhørte i befolkningen. Fjerning av arveavgiften ga isolert sett de største lettelsene for høyinntektsgruppene. Målt i forhold til inntekten var derimot arveavgiften høyest blant mottakere i lavinntektsgruppene. Personer i høyinntektsgruppene mottok i større grad verdier som reelt ikke ble ilagt arveavgift etter full verdi.
Samtidig med avvikling av arveavgiften ble det innført endringer i gevinstbeskatningen av formuesobjekter mottatt som arv eller gave. Dette har omfordelende virkning.
Det kan være krevende å utforme en arveavgift som omfordeler effektivt samtidig som den ivaretar hensynet til generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Mange land som har arveavgift, har spesialregler som reduserer arveavgiften for de som overtar familieeide bedrifter.
Vurderinger utover dette anses for omfattende til å falle innenfor rammen for spørsmål til skriftlig besvarelse.