Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2689 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 01.07.2021
Besvart: 06.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Kan statsråden svare på hva som er status på endringene som ble gjort av Stortinget i bioteknologiloven, og har statsråden fått på plass tilbudene og rettighetene som følger av endringene?

Begrunnelse

Stortinget vedtok en rekke endringer da forslagene knyttet til ny bioteknologilov ble behandlet. De fleste lovendringene trådte i kraft fra 1. juli 2020, med unntak av eggdonasjon som trådte i kraft 1. januar 2021. Det er likevel ikke klart hvorvidt de forskjellige endringene blir praktisert eller hvor lang tid det vil ta før man ser endringene i praksis. 1. juli 2021 har det gått et år siden de fleste lovendringene trådte i kraft, derfor er det nærliggende å spørre om hvor langt regjeringen har kommet i dette arbeidet.
KrF leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad uttalte følgende til NRK etter endringene ble vedtatt i stortinget:

«Jeg har ikke noe ønske om at dette skal bli vedtatt. Jeg frykter alvorlige konsekvenser, og jeg frykter for dem som virkelig trenger helsehjelp hvis vi skal prioritere ressurser vekk fra disse. Derfor kommer ikke jeg til å jobbe for at dette skal bli så raskt innført som Stortinget ønsker.»

Også dette danner et viktig et bakteppe når det kommer til spørsmål om hvor langt regjeringen har kommet i arbeidet med å igangsette endringene, et år etter de trådte i kraft.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har fulgt opp alle lovvedtak og anmodningsvedtak om endringer på bioteknologifeltet fra Stortinget.
Stortinget presiserte at tilbudene innen bioteknologi skulle innføres på forsvarlig vis. Det har vært behov for å gjennomføre utredning som ikke var gjort i forkant av Stortingets vedtak. Helsedirektoratets utredning fra november 2020 pekte blant annet på behov for omfattende kompetansehevende tiltak og økning i jordmor- og legeressurser for å gi tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide. Utredningen viste også behov for kompetanse og utstyr for å gi veiledning til gravide og for å kunne gjøre laboratorieundersøkelser av NIPT. Direktoratet anbefalte derfor i sin utredning at tilbudene om tidlig ultralyd og NIPT innføres gradvis.
Gjennomføringen og finansieringen av Stortingets vedtak ble avklart i avtalen mellom regjeringen og FrP om statsbudsjettet for 2021. Stortingets vedtak om innføring av tidlig ultralyd og NIPT er fulgt opp i budsjettet for 2021 og i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2021. I oppdragsdokumentet fikk de regionale helseforetakene i oppgave å starte opplæring og kompetansehevende tiltak slik at tilbudet om tidlig ultralyd til alle gravide kan komme på plass i hele landet i 2022.
Helseregionene fikk også i oppgave å gi fostermedisinsk tilbud, inkludert tidlig ultralyd og NIPT, til gravide over 35 år og andre gravide med rett til fosterdiagnostikk i løpet av høsten 2021. Vedtaket om å senke aldersgrensen fra 38 til 35 år mer enn dobler antall gravide som skal ha et tilbud om fostermedisinsk undersøkelse og diagnostikk, fra ca. 7 000 til ca. 16 000 gravide. Tilbudet om tidlig ultralyd til alle gravide skal innføres i løpet av 2022. Dette øker sterkt behovet for jordmødre og leger med kompetanse i tidlig ultralyd.
Helsedirektoratet har forberedt innføringen av eggdonasjon, blant annet ved å lage retningslinjer for kompensasjon til eggdonorer og oppdatere sin veileder om assistert befruktning, slik at den også omfatter eggdonasjon.
Virksomheter som ønsker å rekruttere eggdonorer og tilby assistert befruktning med eggdonasjon, kan nå søke Helsedirektoratet om godkjenning til dette. Eggdonasjon planlegges ved norske sykehus. St Olavs hospital er i gang med å rekruttere eggdonorer for å komme i gang med et tilbud, og Oslo universitetssykehus vil også bygge opp et tilbud.
De regionale helseforetakene har opplyst at det er utfordrende å få gitt opplæring/utdanning av jordmødre og leger i alle regioner. Dette gjelder i større grad 2022, når alle gravide skal tilbys tidlig ultralyd, enn å kunne gi tilbud høsten 2021 til kvinner med indikasjon for fosterdiagnostikk. Det er også usikkerhet rundt leveransesituasjonen i markedet for bestilling av ultralydapparater og laboratorieutstyr for å analysere NIPT.
Konklusjonen er at det er kapasitets- og kompetanseutfordringer med å tilby tidlig ultralyd til alle gravide i 2022. Det vil variere hvor tidlig i 2022 sykehusene kan gi tilbud til alle gravide, men tilbudet vil komme på plass i løpet av året.
Jeg viser for øvrig til svar på skriftlig spørsmål fra representanten Moflag 16.11. 2020 (dokument nr. 15:384 (2020-2021)). I svaret viste jeg til debatten i mai 2020 hvor jeg advarte Stortinget mot forslagene fordi de faglige og økonomiske konsekvensene ikke var utredet. Det var for eksempel ikke vurdert om vi har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på sykehusene til de store ekstraoppgavene som utvidet bruk av NIPT og tidlig ultralyd til alle vil innebære. På denne bakgrunn sa jeg at jeg fryktet at tidlig ultralyd kunne gå ut over andre viktige oppgaver med å følge opp gravide, fødende og nye mødre.
Jeg viser også til spørsmål fra representanten Bruun-Gundersen 03.06.2021 (dokument nr. 15:2371 (2020-2021)). Spørsmålet gjelder hvor mange leger og jordmødre som har gjennomført nødvendig kurs og opplæring for å kunne gi tilbud om tidlig ultralyd til gravide kvinner.