Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2692 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 01.07.2021
Besvart: 08.07.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Koronapandemien har ført til at universitet og høgskoler har prøvd ut nye, digitale undervisningsmetoder.
Hva har man lært om den digitale undervisningens effekt på læringsutbytte, læringsmiljø og kvaliteten i utdanningen, og hvordan vil statsråden sørge for at denne kunnskapen omsettes i tiltak som styrker utdanningene framover?

Begrunnelse

Koronakrisen tvang høyere utdanning ut av klasserommene og over på internett. Fra dag én var sektoren, lærestedene, ansatte og studenter i gang med et gedigent digitalt kompetanseløft. Alle involverte måtte brått forholde seg til en helt ny, digital arbeidsdag. Etter en bratt og uplanlagt læringskurve, blir det etter Arbeiderpartiets syn avgjørende at nasjonale myndigheter, sammen med sektoren, tar systematisk lærdom av erfaringene, og nyttiggjør seg dem i praksis. Den digitale utviklingen går raskt, og for å utvikle kvalitativt bedre høyere utdanning krever det bevissthet, forståelse, og langsiktig perspektiv.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg vil begynne med å berømme den store innsatsen ansatte ved universiteter og høyskoler og medstudenter har lagt ned under pandemien for å sikre at studentene får et best mulig utdanningstilbud. Dette har vært viktig for å støtte studentenes motivasjon, sikre studieprogresjon og læringsutbytte og hindre frafall. Institusjonene har måttet tilpasse virksomheten til skiftende smitteverntiltak over lang tid og har utvist stor fleksibilitet.
NOKUTs studiebarometer og NIFUs rapport Et akademisk annerledesår – Konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler er viktige kilder til kunnskap om konsekvensene av pandemien for studenter og ansatte i UH-sektoren.
Studentene opplevde betydelige endringer i studietilbudet etter 12. mars 2020, og Studiebarometeret viser at pandemien har gitt mange studenter en utfordrende studiesituasjon, både faglig og sosialt. Til tross for utfordringene stiller nesten halvparten av respondentene seg mer positive til nettbasert undervisning. Samtidig oppgir omtrent like mange at koronasituasjonen har vist dem at fysiske møter er helt nødvendige for læring. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i høstsemesteret 2020.
NIFU-rapporten viser at de faglig ansatte brukte mer tid på undervisning enn tidligere. 82 prosent sier at de brukte mer tid på å forberede undervisning, og 63 prosent sier de brukte mer tid på å gjennomføre undervisning. Selv om de ansatte har brukt betraktelig mer tid på undervisning, opplever både ansatte og studenter at læringsutbyttet har gått ned.
Studentene opplevde i liten grad at mangel på egen digital kompetanse var et hinder for å delta i undervisningen våren 2020, men én av tre studenter mente at mangelfull digital kompetanse hos de faglig ansatte påvirket undervisningskvaliteten negativt. Blant de faglig ansatte mener ni av ti at de har styrket sin tekniske kompetanse etter våren 2020. Det er også en klar sammenheng mellom svak vurdering av egen digital kompetanse, og økt tidsbruk på forberedelser og gjennomføring av undervisning. En stor andel studenter og undervisere er positive til en mer digital hverdag etter koronapandemien. Flertallet understreker at fysiske møter mellom studenter og undervisere er en viktig forutsetning for læring og god kommunikasjon.
Studiebarometeret og NIFU-rapporten viser altså at den omfattende bruken av digital undervisning under pandemien har gitt utfordringer, men også at det er en positiv holdning til digital utdanning etter pandemien. Jeg mener vi har dekning for å si at vi har lært mye om bruk av digitale undervisnings-, vurderings- og læringsformer under pandemien som vi skal bygge videre på. Institusjonene selv vil ha et stort ansvar her, og regjeringen vil støtte institusjonenes arbeid.
Samtidig er det et stort potensial for å bedre bruken av digitale verktøy for å øke kvaliteten på undervisningen. Digitale undervisningsverktøy og læringsplattformer kan legge til rette for digital pedagogisk innovasjon og fremme kvalitet, læringsutbytte og mer studentaktive læringsformer.
Vi jobber med dette på flere måter. Kvalitetsprogrammene for høyere utdanning gir støtte til prosjekter som utforsker mulighetene som ligger i digitalisering, og digitalt læringsmiljø er blant perspektivene som blir undersøkt. Rapporten Pedagogikk, innovasjon og digital teknologi i utviklingsprosjekt i høgare utdanning viser at flertallet av utviklingsprosjektene som har fått midler de siste årene, i større eller mindre grad inkluderer utvikling og pedagogisk bruk av digitale verktøy.
Kvalitetsprogrammene finansieres gjennom de 250 mill. kroner som er satt av til opptrappingsplan for kvalitet i høyere utdanning som en del av Meld. St. 14 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Opptrappingsplanen er fulgt opp i de årlige statsbudsjettene, og de økte bevilgningene har i stor grad gått til prosjektutlysninger i kvalitetsprogrammene for høyere utdanning.
I tillegg til innsats gjennom kvalitetsprogrammene har Kunnskapsdepartementet nettopp sendt på høring et forslag til ny digitaliseringsstrategi for universiteter og høyskoler, Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021–2025. Strategien skal gi retning og ambisjonsnivå for universitets- og høyskolesektorens arbeid med digitalisering for å møte samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Blant de seks strategiske innsatsområdene er digitalisering for fleksibel utdanning, digital pedagogisk innovasjon og digital kompetanse i alle fag. Dette er områder som vil bidra til bedre bruk av digitale verktøy og økt kvalitet i utdanningen. I sitt arbeid med å følge opp strategien, blir det avgjørende at universiteter og høyskoler sørger for at kunnskapen om digital utdanning som er oppnådd gjennom koronapandemien, blir omsatt i tiltak som styrker kvaliteten på utdanningen.
Regjeringen la nylig frem Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Et viktig poeng i strategien er nettopp å sørge for at de erfaringene og det arbeidet som er blitt lagt ned i å gjøre utdanningene tilgjengelige under pandemien, blir videreført. Nyutviklede pedagogiske hjelpemidler, læringsressurser og metoder som er tatt i bruk, må fortsette å styrke utdanningene og gjøre dem mer tilgjengelige. Etablering av heldigitale utdanningstilbud og styrking av kompetanse i å undervise digitalt, er tiltak i strategien som vi også vil følge opp i Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021–2025.