Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2707 (2020-2021)
Innlevert: 02.07.2021
Sendt: 02.08.2021
Besvart: 16.08.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hva har statsråden tenkt å gjøre for å innføre lovlige ordninger med formålsrettede tildelinger til geografiske distrikter og unge fiskere som trenger kvoter og konsesjoner for å få godt og sikkert inntektsgrunnlag?

Begrunnelse

Iht. deltakerloven (1999) og havressurslova (2008) skal konsesjoner og kvoter tildeles aktive fisker iht. politiske vedtaksprosesser, for å oppnå lovgivningens målsettinger. Tildelingene – slik det f.eks. skjedde i 1990 ved stenging av konvensjonelt fiske etter torsk – skulle gjøre det mulig å sikre videre fiske for “de mest torskeavhengige”.
Lovens ordning følges imidlertid ikke: Iht, Fiskeridepartementets praksis er det ikke myndighetene som tildeler konsesjoner, men den reder som avslutter sitt virke i næringen. Denne velger selv sin etterfølger ved å plukke ut den kjøper som betaler mest for konsesjonene. Pengene betalt for privilegiene puttes i egen lomme. Denne tilbakevending til eneveldets laugsvesen er ikke hjemlet i norsk rett.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Jeg vil understreke at praktiseringen i departementet selvsagt utgjør lovlige ordninger i henhold til lovverket.
Det er sjelden at nye tillatelser, enten i form av spesiell tillatelse eller deltakeradgang, tildeles. I praksis må det derfor kjøpes et fartøy som allerede har fått tildelt tillatelse. Selv om fartøyet som kjøpes allerede har tillatelse, må det søkes på nytt når fartøyet skifter eier.
Det er myndighetene som tildeler aktuelle fisketillatelser til ny fartøyeier for fartøyet vedkommende har kjøpt. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tillatelser har en reell verdi for fartøyeier, som kan hensyntas ved fastsettelse av pris ved salg av fartøy mellom private parter.
I begrunnelsen for spørsmålet vises det til aktivitetskravet. Dette kravet har i sin nåværende form eksistert siden deltakerloven ble vedtatt i 1999, og kravet om at aktive fiskere må eie mer enn 50 prosent av fartøyet er enda eldre. Dette kravet har vært drøftet av Stortinget flere ganger, men Stortinget har ikke ved noen av anledningene konkludert med å gjøre endringer i loven. Det er regjeringens politikk at grunnprinsippene i deltakerloven ligger fast.
Lukkingen av fiskeriene er grunnleggende sett det som skaper hinder for å etablere seg i næringen. Dette innebærer at antall fiskefartøy som får delta i et bestemt fiskeri begrenses. Sammenholdt med flere grep som er tatt for å effektivisere driften og dermed skape bedre lønnsomhet, for eksempel strukturkvoteordningen, er konsekvensen at kvoteprisene blir høyere. Dette illustrerer også at etterspørselen etter å delta i fiskeriene er høy.
Når det gjelder unge fiskere er det viktigste tiltaket for å sikre rekruttering gode rammebetingelser som legger til rette for lønnsomme arbeidsplasser om bord på fiskebåter.
I Meld. St. 32 (2018-2019) "Et kvotesystem for økt verdiskaping" (kvotemeldingen), ble det foreslått flere tiltak som skulle bidra til rekruttering i fiskerinæringen. I meldingen ble det også redegjort for hvorfor den tidligere rekrutteringskvoteordningen burde avvikles. Det ble vist bl.a. til at ordningen slik den ble praktisert, undergravde driftsgrunnlaget for øvrige fartøy i lukket gruppe. I stedet ble det i meldingen foreslått en rekke nye og mer målrettede tiltak for rekruttering av unge fiskere.