Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2712 (2020-2021)
Innlevert: 01.08.2021
Sendt: 02.08.2021
Besvart: 09.08.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Står statsråden ved sitt skriftlige svar til meg på spørsmål datert 27. juni i år, og er han enig i at norsk pengespill-lovgivning ikke kan hindre nordmenn i å overføre penger til egne kontoer eller lommebøker i lovlige utenlandske e-pengeforetak (hvor det er kunden selv som bestemmer hva han eller hun i fremtiden velger å bruke pengene til)?

Begrunnelse

Kulturministeren har svart følgende i et spørsmål fra meg datert 27. juni i år:

«Lotteritilsynet har ikke hjemmel til å vedta at norske borgere ikke kan benytte seg av egne kontoer i banker eller e-pengeforetak. Dette gjelder uavhengig av hvor kontoen er registrert, enten det er i Norge eller i utlandet. Det Lotteritilsynet har hjemmel til, derimot, er å gi pålegg til foretak som yter betalingstjenester i Norge om å avvise betalingstransaksjoner som er knyttet til pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Slike vedtak hindrer imidlertid ikke personer fra å benytte den samme kontoen til andre betalingstransaksjoner som ikke er knyttet til ulovlige pengespill.»

Lotteri- og stiftelsestilsynet har den 6. april i år truffet

«…med pålegg om å avvise betalingstransaksjoner i pengespill til og fra kontonummer SK3199520000002107189439 som tilhører selskapet MIR LIMITED UK LTD.»

Dette til tross for at selskapets tjeneste MuchBetter er en e-lommebok tjeneste hvor nordmenn og andre kunder av ulike årsaker og behov overfører penger til sin e-lommebok i et utenlandsk e-pengeforetak, og senere kan benytte pengene i e-pengeforetaket for ulike typer tjenester og produktkjøp etter eget ønske (naturlig nok innenfor lovene i gjeldende lands jurisdiksjon).
Tilsynets vedtak mot MIR virker å være i strid med statsrådens skriftlige svar til meg i juni. Det fremstår også uten hjemmel og basert på en «gjetning om fremtidig adferd» at tilsynet nekter nordmenn å overføre penge til en egen e-lommebok i MIR, som kun er en transaksjon til e-pengeforetaket MIR og ingen annen aktivitet (akkurat som overføring til en vanlig bankkonto i eget navn), og hvor det er kunden/pengeeieren selv som bestemmer hva slags formål han eller hun i fremtiden måtte ønske å benytte pengene sine til.
For øvrig kan det virke som at MIR behandles som et norsk foretak, og at mye av det tilsynet og/eller departementet skriver ikke er gjeldende for selskapet.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Jeg står selvfølgelig ved mitt skriftlige svar datert 29. juni i år på spørsmål nr. 2712 fra representanten Gulati.

Lotteritilsynet har ikke hjemmel til å vedta at norske borgere ikke kan benytte seg av egne kontoer eller lommebøker i utenlandske e-pengeforetak. Som det fremgikk av svaret på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2612, har Lotteritilsynet derimot hjemmel til å gi pålegg til norske banker og finansforetak om å avvise betalingstransaksjoner som er knyttet til pengespill som ikke har tillatelse i Norge, jf. forskrift om forbud mot spillbetalingsformidling § 4 fjerde ledd nr. 1. Dette gjelder både kontoer som er registrert i Norge og utlandet. Slike pålegg omfatter kun transaksjoner som er betalingsformidling for pengespill. Andre transaksjoner omfattes ikke.

Det er den næringsdrivende sitt ansvar å sørge for å implementere en løsning som gjør det mulig å skille ut ulovlige transaksjoner. Dersom Lotteritilsynet skulle tillatt unntak for selskaper som velger tekniske løsninger som gjør det mer komplisert å skille ut transaksjoner knyttet til ulovlig pengespillaktivitet, ville dette åpne for en uthuling av betalingsformidlingsforbudet som Stortinget har vedtatt. Etter det Lotteritilsynet opplyser finnes det løsninger som gjør det mulig å skille ut ulovlige transaksjoner, og tilsynet gir veiledning til selskaper om hvordan de kan få til dette. Dersom nordmenn er hindret fra å overføre penger til egne kontoer eller lommebøker i ett utenlandsk e-pengeforetak, kan dette følgelig skyldes at foretaket ikke har bestrebet nok å skille mellom lovlige og ulovlige pengetransaksjoner.