Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2732 (2020-2021)
Innlevert: 04.08.2021
Sendt: 04.08.2021
Besvart: 11.08.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): I rapporten Biobasert verdiskaping utarbeidet av NMBU, legges det til grunn at presisjonsavl bidrar til at produktivitetsøkningen nasjonalt knyttet til bedre avl i jordbruk og akvakultur blir 50 prosent høyere i årene framover. NMBU anslår potensialet for verdiskaping i jordbruket knyttet til avl og genetikk til å øke med 14 milliarder 2018-kroner i 2050, utover hva som ellers ville ha vært tilfelle.
Hvordan legger statsråden til rette for å realisere dette potensialet, og hvordan blir sentrale fagmiljø i Innlandet involvert?

Begrunnelse

Bioøkonomi er framtidsretta. God forvaltning av de genetiske ressursene gjennom teknologiutvikling og bærekraftig bruk og vern er vesentlig for å sikre økt verdiskaping innenfor jordbruk og akvakultur. Kunnskap innen genetikk og avl gir bedre produktkvalitet og lønnsomhet og har vært med å utvikle næringen helt fra oppstarten av avlsarbeidet innen norske husdyr, planter og akvakultur. Det har bidratt til redusert bruk av antibiotika og plantevernmidler, økt mattrygghet, kostnadseffektivitet og bærekraftig matproduksjon. For forbrukerne betyr denne kunnskapen at vi blant annet kan designe mat, ikke bare som kilde til ernæring, men også som en ny og framtidig kilde til bedre helse og klima basert på en bærekraftig produksjon.
NCE Heidner Biocluster, Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon, har flere av sine største eksportbedrifter lokalisert i Innlandet og er i en unik posisjon til å løfte eksportandelen for disse. For å oppnå en slik ønsket vekst er man avhengig av at Mattilsynet har ressurser og kapasitet til å bistå med de nødvendige virkemidlene som må til. God tilrettelegging for eksport er vesentlig for å utløse potensialet. Det betyr at virkemiddelapparatet, som eksempelvis den nyetablerte eksportenheten, også må legge til rette for eksport innenfor næringer som ikke tradisjonelt anses som eksportnæringer. Videre må det blant annet tilføres midler til Mattilsynet, slik at kapasiteten til å tilrettelegge for eksport og utstede eksportsertifikater er tilstrekkelig.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Norske avlsmiljøer, der fagmiljø i Innlandet står sentralt, har betydd mye for produktivitet, dyrehelse og plantehelse i norsk landbruk. At disse miljøene også har store muligheter fremover, både nasjonalt og internasjonalt, er jeg ikke i tvil om. Jeg deler representantens engasjement for avlsarbeidet i landbruket, samtidig vil jeg minne om at estimater om potensialer langt frem i tid alltid vil være heftet med en grad av usikkerhet.
Bedrifter som satser på avl har som andre virksomheter behov for forutsigbare rammebetingelser som gir gode muligheter for teknologiutvikling og økonomisk vekst. Dette handler om et hensiktsmessig regelverk og muligheter for å ta del i økonomiske støtteordninger som fremmer kunnskapsutvikling og innovasjon, i tillegg til de sektorovergripende rammebetingelsene. Jeg er opptatt av at landbruks- og matpolitikken, og de virkemidlene som jeg har et særlig ansvar for, kan bidra til å videreutvikle avlsmiljøene. Dette gjelder både bedrifter og FoU-miljøer som disse samarbeider med.
Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket om blant annet mattrygghet, plantehelse og dyrehelse blir etterlevd i hele matproduksjonskjeden. Videre har Mattilsynet en viktig oppgave i å legge til rette for markedsadgang for norske produkter i land utenfor EØS-området. Jeg vil fortsette å følge opp Mattilsynet med sikte på at de bidrar til en forutsigbar og effektiv regelverksforvaltning, god veiledning og arbeider for økt markedsadgang.
Når det gjelder bedriftsutvikling og tilrettelegging for eksport, kan avlsbaserte bedrifter benytte seg av Innovasjon Norges (INs) virkemidler. IN forvalter både sektornøytrale virkemidler og midler som er satt av til landbruks- og matsektoren spesielt.
Jeg vil også vise til at regjeringen nylig opprettet Eksportstrategirådet. Målet er å løfte frem næringer med konkurransefortrinn og koble disse med konkrete muligheter i verdensmarkedene, slik at flere norske bedrifter sammen kan utnytte muligheter i store internasjonale markeder. Rådet vil jobbe tett med næringslivet, virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten for å identifisere, prioritere og utvikle strategiske eksportsatsinger mot internasjonale markeder i sterk vekst. Jeg legger til grunn at rådet også vil arbeide for å støtte opp under internasjonale markedsmuligheter til norske avlsmiljøer.
Omfattende forskningsaktivitet gjennom flere ti-år har vært viktig for å utvikle avlsteknologien og den internasjonale posisjonen som de norske avlsselskapene har klart å oppnå. LMD har bidratt med betydelig virkemidler gjennom mange år til dette fagområdet, og vil fortsette med det. Jeg vil også oppmuntre til at disse selskapene søker sektornøytrale virkemidler. Ut fra den høye kvaliteten og relevansen i den faglige aktiviteter bør de kunne konkurrere om midler til forskning med bedrifter i en hvilken som helst annen sektor. Jeg vil også vise til Skattefunnordningen som FoU-intensive bedrifter som avlsmiljøene bør være aktive brukere av.
Representanten er opptatt av hvordan sentrale fagmiljø i Innlandet blir involvert. I sin begrunnelse vises det særlig til Hamarmiljøet der det er lokalisert flere store eksportbedrifter knyttet til dyreavl. Selv har jeg hatt gleden av å besøke flere av disse bedriftene og LMD har lang tradisjon med god dialog med disse miljøene. Her er det lett å la se imponere, både av hva de har fått til nasjonalt, men også den eksportsuksessen som er oppnådd. Vi kan trygt si at Norsk Rødt Fe har erobret verden. Nå jobbes det blant annet med å redusere metanutslipp fra ku gjennom avl, med økonomisk støtte fra midler over jordbruksavtalen. Samtidig ser vi at genmateriale fra norsk svin eksporteres til store svineproduserende land.
At Norge har lykkes godt skyldes dels at vi har klart å ivareta en god dyrehelse i avlsarbeidet. Tilsvarende også for plantehelse innen arbeidet med planteforedling. Dette er konkurransefortrinn som det er viktig at blir tatt vare på i den videre eksportsatsingen.