Skriftlig spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2742 (2020-2021)
Innlevert: 06.08.2021
Sendt: 06.08.2021
Besvart: 13.08.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Hva synes ministeren om at norske skattepenger brukes til å støtte religiøse ledere med svært ekstreme holdninger og vil ministeren ta grep for å stanse statsstøtte til ekstreme og hatefulle holdninger i muslimske trossamfunn?

Begrunnelse

Denne uken skrev Drammens Tidene om en imam i Drammen som skrev dette på Facebook:

«Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».

Trossamfunnet som imamen representerer får statsstøtte, dermed gir staten støtte til ekstreme holdninger. Imamen har riktignok beklaget dette, men det er åpenbart at slike ekstreme holdninger lever i muslimske trossamfunn.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Først vil jeg understreke at det er dypt problematisk når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg i befolkningen, uavhengig av hvilken gruppe holdningene er rettet mot. Det hører ikke hjemme i vårt samfunn. Likeverd er et ufravikelig prinsipp i vårt demokratiske samfunn. Jeg tar avstand fra slike uttalelser, og er glad for at blant annet Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge har gjort det.
Det er statsforvalteren som er tilsynsmyndighet etter trossamfunnsloven. Det betyr at det er statsforvalteren som i første instans må vurdere konkret om det etter trossamfunnsloven foreligger forhold som kan gi grunnlag for å nekte et tros- eller livssynssamfunn statstilskudd. Et tros- eller livssynssamfunn kan nektes tilskudd hvis samfunnet eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter.
Jeg kan ikke uttale meg om enkeltsaker fordi departementet er klageinstans i saker som gjelder tilskudd etter trossamfunnsloven. Samtidig er det viktig for meg å understreke at hatefulle ytringer og antisemittisme ikke hører hjemme i et livssynsåpent samfunn. Ingen skal diskrimineres eller bli utsatt for hatefulle ytringer for sin tro eller sitt livssyn.
Hatefulle ytringer kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
Regjeringen la i januar 2021 fram en ny Handlingsplan mot antisemittisme. Handlingsplanen inneholder 12 konkrete tiltak og gir et godt grunnlag for en systematisk og bred innsats mot antisemittisme.