Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2781 (2020-2021)
Innlevert: 10.08.2021
Sendt: 10.08.2021
Besvart: 16.08.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvordan har de foreslåtte tiltakene for å redusere tillitsrisiko som ble foreslått i NOU 2009:12 Et ansvarlig politi, blitt fulgt opp og eventuelt gjennomført fram til i dag?

Begrunnelse

Den siste tiden har det vært en rekke oppslag i media om "samrøret" mellom politiet og den narkotikapolitiske organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Forholdet mellom politiet og NNPF skal granskes. Politidirektøren har, som følge av manglende tillit til politiet, sett seg nødt til å be Justis- og beredskapsdepartementet overta arbeidet med å nedsette utvalg og utforme mandat for granskningen. Leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas og førsteamanuensis ved Politihøgskolen Katrine Holter mener at også politiets ransakingspraksis, herunder NNPFS rolle ved potensielt ulovlig tvangsmiddelbruk, bør inngå i mandatet. Bruk av ulovlige tvangsmidler etterforskes av Spesialenheten for politisaker. Kontrollmekanismene for politiet ble utredet i NOU 2009:12 Et ansvarlig politi. Rapporten (s. 195) konkluderte blant annet med at Spesialenheten er underdimensjonert og har utfordringer med hensyn til uavhengighet, og kom med en rekke forslag for å redusere tillitsrisiko.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Utredningen NOU 2009:12 Et ansvarlig politi ble sendt på høring og basert på innspill i høringsrunden ble flere av forslagene i utredningen fulgt opp.
Spesialenheten for politisaker har siden utredningen ble levert fått styrket sitt ressursgrunnlag slik at de har bedre grunnlag og kapasitet til å etterforske om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten. Enheten hadde før utredningen 29 fast tilsatte og et budsjett på 35 mill. kroner. Dette er økt til 37 fast tilsatte og et budsjett på om lag 55 mill. kroner.
Det er laget rutiner som sikrer at Spesialenhetens avgjørelser blir oversendt Politidirektoratet med sikte på erfaringslæring. Videre har departementet presisert viktigheten av erfaringslæring fra Spesialenheten for politisaker i tildelingsbrevet til Politidirektoratet, både i 2020 og 2021.
Øvrige klager, som ikke innebærer mistanke om straffbare forhold, behandles av politiet. For å bedre klagerens rettssikkerhet er det gjort endringer i instruks for behandling av henvendelser om kritikkverdige forhold i politiet.
Det er videre utarbeidet en nasjonal sjekkliste for behandling av klagesaker på tjenesteutøvelse i politiet. Tiltakene er ment å sikre en betryggende og ensartet behandling av klager.
For å sikre en helhetlig tilnærming og bidra til erfaringslæring pålegger instruksen rapportering fra alle politidistrikter om klagesaksbehandlingen samt tiltak som er satt i verk for å hindre kritikkverdige forhold. Politidirektoratet skal med bakgrunn i mottatte rapporteringer utarbeide en årlig rapport som offentliggjøres.
For øvrig har departement de siste årene gjennom tildelte ressurser og tildelingsbrev vært opptatt av å styrke Riksadvokatembetets fagledelse for å ivareta kvaliteten på straffesaksbehandlingen i politiet og i Spesialenheten for politisaker.
Det er gjennomført jevnlige innbyggerundersøkelser som viser at befolkningens tillit til politiet er høy. Siden målingene i Innbyggerundersøkelsene startet opp i 2004 har andelen som har svært eller ganske stor tillit til politiet ligget stabilt på rundt 80 prosent.